Brevet fra den gamle bonden til sønnen i fengselet starter slik:
«Hei sønn, jeg savner deg og håper det går bra med deg. Her på gården sliter jeg litt. Jeg har fått så vondt i ryggen at jeg ikke lengre klarer å spa i åkeren for å få plantet poteter. Jeg vet at hvis du hadde vært her, så ville du ha hjulpet meg.»
Sønnen svarte så: «Din idiot, du må ikke grave i åkeren, det var jo der jeg gravde ned alle våpnene jeg brukte i bankranet!»
Politiet leste brevet, og neste dag gravde de opp hele åkeren for å finne våpnene, men fant ingenting.
Sønnen skrev igjen: «Nå kan du plante potetene far! Det er det beste jeg kunne gjøre for deg her fra fengslet.» 😉