En lærer hadde en undervisningstime i matematikk, og startet timen med å skrive følgende på tavlen:
9×1 = 7
9×2 = 18
9×3 = 27
9×4 = 36
9×5 = 45
9×6 = 54
9×7 = 63
9×8 = 72
9×9 = 81
9×10 = 90
Elevene begynte å le, og vitse om hvor dum læreren var. Hvordan kunne en lærer tro at 9×1 = 7? Det kom flere slengbemerkninger, og noen sa hun ikke burde værer lærer om hun ikke kunne noe så enkelt som 9×1. Alle lo igjen.
Da ba læreren alle være stille, før hun fortsatte;
«Jeg skrev det første stykket feil med vilje, fordi jeg vil lære dere en lekse. Jeg vil lære dere hvordan man skal behandle hverandre her i verden.
Jeg har skrevet 10 mattestykker på tavla. Jeg gjorde én feil, de ni andre stykkene er rett. Men ingen av dere gav meg noe ros av den grunn.
I stedet, valgte dere å kritisere meg for den ene feilen jeg gjorde.
Det jeg håper dere lærer, er at verden aldri kommer til å sette pris på de små tingene dere gjør riktig gang etter gang, men kritisere dere for den feilen dere gjør den ene gangen. Det vil jeg vi skal endre. Fra nå av roser vi hverandre når vi ser noen gjør noe rett. Lær dere å gi ros og skryte til andre, og ikke heng dere opp i små feil. For små feil, det gjør vi alle, og det vil både dere og jeg gjøre resten av livet.»
Del denne historien hvis du er enig med læreren.:)