Han jobbet som scenearbeider i teateret, og den store drømmen hadde alltid vært å få være med på scenen, om ikke annet enn som statist.
Så bød sjansen seg. En statist ble syk og han fikk tilbudet.
Det var en enkel rolle. Han skulle gå inn på scenen med en rose i hånden, svinge den elegant til nesen og si:» Aaah, det dufter kvinne.»
Kvelden kom og hans store øyeblikk. Lampefeberen herjet i kroppen. Han nærmest snublet inn på scenen, men utførte en elegant bevegelse og sa:» Aah, det dufter kvinne!»
Publikum reagerte spontant med latter. Han elsket øyeblikket, grep sjansen og gikk inn på scenen igjen og gjentok suksessen.
Publikum svarte med enda mer latter.
– Er det replikken som er så morsom eller er jeg bare så god? spurte han en annen skuespiller.
Svaret forklarte alt: – Du glemte rosen! 😉