Sykepleierne på hjemmet tror at kvinnen er helt senil, og bare venter på døden. Fra tid til annen mumler den gamle en rar eller slem kommentar, men det er tydelig for dem at kvinnen ikke følger helt med.
Men etter at kvinnen har gått bort, finner de et brev i nattbordskuffen hennes som får dem til å tenke annerledes:
«Kjære pleiere!
Hva ser dere når dere ser på meg?
En giftig gammel kvinne, som er lite smart og har rare vaner.
Med drømmende øyne som stirrer ut i ingenting.
En gammel dame som spytter ut maten, og nekter når hun blir spurt:
«Bare prøv det i det minste.»
Den gamle damen dere ikke trodde visste hva som skjedde rundt henne.
Som hele tiden mister sine sko og hansker.
Den lille gamle damen som er ustyrlig, men som til slutt lar seg bli vasket og stelt.
Om det så bare er for å få dagene til å passere.
Er det hva dere tror? Hva dere ser? Hvis det er det, se nærmere.
For det du ser er ikke meg.
Jeg skal fortelle dere hvem jeg er. Selv mens jeg sitter her, som jeg har fått beskjed om, stille i et hjørne.
Jeg er en liten jente på 5 år med en far og en mor og brødre og søstre som er glade i hverandre.
Jeg er en leken ungdomsjente på 16 år med håp og drømmer om å finne ekte kjærlighet.
Jeg er 20 år og brud, og hjertet mitt danser, fordi jeg skal gi et løfte jeg vil holde for resten av mitt liv.
Jeg er 30 år og har mine egne barn som trenger meg.
Jeg har et trygt og lykkelig hjem.
Jeg er en 40 år gammel kvinne. Barna vokser så raskt,
Men vi har et bånd som holder oss sammen for alltid.
Når jeg er 50, bor ikke barna mine hjemme lenger,
Men jeg er lykkelig sammen med mannen min.
Ved fylte 60, sitter det igjen barn på fanget mitt.
Igjen sitter jeg med barna og mine kjære samlet rundt meg.
Rundt meg er skyene mørke, min mann er død.
Når jeg ser mot fremtiden, ser jeg bare ensomhet og redsel.
Mine barn er borte, de har sine egne barn.
Jeg tenker på alle årene som har gått, og hvor mye jeg har elsket.
Jeg er nå en gammel kvinne – naturen er nådeløs!
Alder er en ond spøk som isolerer mennesket i meg.
Kroppen brytes ned, krefter og skjønnhet svinner bort.
Hvor hjertet mitt en gang var, er det nå en sten.
Men på tross av alt, lever jenta enda. Selv i disse ruinene.
Hjertet mitt er alltid overveldet av følelser. Selv i dag.
Jeg husker de glade og de triste dagene. I hodet mitt reiser jeg tilbake til min kjære, og opplever fortiden min igjen.
Jeg tenker på alle årene som ikke var nok,
Som gikk for fort.
Og jeg forstår at ingenting kan vare for evig.
Så åpne øynene deres og se ordentlig på meg!
Det er ikke bare en skrøpelig gammel dame foran dere, det er meg!»
Disse ordene treffer rett i hjertet. Det er så mye gjemt i hjertene til gamle mennesker. De er så mye mer enn det vi ser. De fortjener å bli respektert og elsket. ❤️
Husk at en dag blir vi alle gamle, og kommer til å se tilbake på et langt liv med alt det innebærer av gleder og sorger!
Del gjerne disse tankevekkende ordene med vennene dine!