Han gikk på tå så stille han kunne oppover trappa som førte til soverommet deres.
Men så feilberegnet han på et trinn og ramlet på rumpa.
Han hadde to små whiskeyflasker i hver baklomme som knuste. Det var skikkelig smertefullt.
Han klarte så vidt å la være med å skrike. Han løp til speilet i gangen og så at glasset fra flaskene hadde gitt ham store kutt på baken. Han blødde masse.
Han fant frem plaster og fikk plastret hvert eneste sår han hadde. Han fikk stoppet alle blødningene.
Da han var ferdig gjemte han den tomme esken som en gang hadde inneholdt plaster. Så fikk han stille lagt seg i senga.
Mannen våknet morgenen etter og hadde store smerter i både hodet og på baken. Han våknet til at kona, sto og stirret på ham fra andre siden av rommet.
Hun sa: «Du var full igjen i går du, var du ikke?»
«Hvorfor sier du det?» spurte han…
Kona: «Vel, det kunne vært at utgangsdøra er åpen, det kunne vært alt glasskåret i bunnen av trappa, det kunne vært dråpene med blod rundt omkring i huset, det kunne vært de rødsprengte øynene dine…
Men mest av alt, så er det alle plasterlappene du har festet på speilet i gangen». 😉