«Hei, vennen min. Dette er pappa. Er mamma der?»
«Nei, pappa. Hun er på soverommet sammen med onkel Pål.»
Etter en liten pause, sier faren: «Men kjære, du har ingen onkel Pål.»
«Å, joda, det har jeg, og han er på soverommet med mamma akkurat nå.»
Kort pause…
«Åh, OK, da. Dette her må du gjøre: legg telefonen på bordet, spring opp på soverommet og rop til mamma at pappas bil akkurat kom inn innkjørselen.»
«OK, pappa, et øyeblikk.»
Etter noen minutter kommer jenta tilbake til telefonen. «Jeg gjorde det, pappa.»
«Og hva skjedde, kjære?» spurte han.
«Vel, mamma ble redd og hoppet naken ut av senga, og sprang ut mens hun skrek. Så snublet hun i teppet, slo hodet i kommoden og nå rører hun seg ikke!»
«Herregud! Hva med onkel Pål?»
«Han ble også redd og hoppet naken ut av senga. Han hoppet ut av bakvinduet og ned i svømmebassenget. Men jeg tror ikke han visste at du tømte ut vannet forrige uke for å rense det. Han traff bunnen, og nå rører han seg ikke.»
Lang pause…
«Svømmebasseng? … Hvilket nummer har jeg kommet til?» 😉