Oslomannen hadde en lidenskapelig hobby, nemlig isfiske. Hver vinter pakket han fiskevesken sammen med ei lommelerke eller tre og dro av sted for å prøve lykken. Noen ganger tok han imidlertid inn litt for mye av det sterke på forhånd, især når kulden bet oftere enn fisken. En iskald januardag, etter å ha smakt på sin spesialblanding, spaserte han ut fra sin leilighet på Majorstua.
Ute var tåken så tykk at han nesten ikke så sin egen nesetipp. Han gikk og gikk, tok en liten tår, og spaserte videre til han fant et sted å fiske.– Her får du ikke noe fisk, hørte han en mannsstemme si.
Han flyttet seg noen meter, boret et nytt hull og forsøkte nok en gang.
– Her får du heller ikke noe fisk!, hørte han den samme stemmen igjen.
Da ble han forbannet og svarte:
– Si meg, er du Vårherre, siden du er så skråsikker på det?
– Nei, svarte stemmen, – jeg er vaktmester på Valle Hovin! 😉