En bondejente tok seg en tjeneste hos en storbonde på Østlandet.
På slike storgårder var det fine fester av og til, hvor bygdens fine herrer ble invitert.
Der vanket så vel fut, lensmann som prest i de selskapene.
Nå var jenta lite bevandret i fine selskaper, men hun var lærenem under husfruas kyndige ledelse.
En gang skulle det være kalas på gården, og fruen og hushjelpen dekket til et finere festmåltid.
Hushjelpen ser en klypegjenstand av sølv i sukkerskåla og spør:
– Hva er det for noe?
– Jo, det er en sukkerklype. Du vet, fingrene til mannfolkene når de har vært utenfor låveveggen en tur er ikke alltid så rene…
Da gjestene var ankommet og i ferd med å sette seg, ser fruen at sukkerklypa ikke er på plass i sukkerskålen.
– Hvor har du gjort av sukkerklypa? spør fruen.
– Å den hang jeg på en spiker på låveveggen… så slipper mannfolka ta den med seg ut hver gang, svarte hushjelpen. 😉