En mørk kveld hadde lensmannen og fullmektigen hans stilt seg opp i bakken like ved stasjonen for å knipe syklister som syklet uten lys.
En gammel bonde som kom i full fart, klarte ikke stoppe på lensmannens røde lyssignal før langt nede i bakken ved å bruke foten mot forhjulet.
Han ble pliktskyldig stående og vente på lensmannen som kom løpende, og da han fikk se hvem det var, utbrøt han: «Det er da jaggu både synd og skam au!
Itte har je lys så je ser åkke je møter, å itte har je bremser så je får stansa for å tala me kjentfolk heller.» 🙂