Da Amy og Stephen Smits datter, Poppy, ble født forsto de med en gang at noe var alvorlig galt. Datteren ble født altfor tidlig, og legene konstaterte at hun også hadde moebius syndrom, en uvanlig sykdom som gjør at smusklene i ansiktet ikke fungerer som de skal, og det gjør det vanskelig å prate og spise.
Lille Poppy tilbrakte den første tiden i sitt liv på en intensivavdeling i England og gjorde store framskritt. Foreldrene begynte å håpe på at Poppy det skulle gå bra med jenta deres tross til tross for sykdommen.
Da hun var 15 måneder gammel begynte hun å gå, og foreldrene var glade for den gode utviklingen hun hadde, men hun hadde derimot problemer med å snakke og kunne ikke le på grunn av sykdommen.
Men da jenta akkurat hadde fylt to år skjedde det som ikke skulle skje. Poppy ble akutt syk.
Moren fant datteren bevisstløs i sengen og reiste inn til akutten på Barrow In Furness General Hospital.
Legene slo fast at datterens lunger var fylt med vann, og Poppy hadde fått asfyksi i hjernen, noe som førte til hjerneskader. Tilstanden forverret seg, og legene trodde ikke hun skulle overleve.
Familien feiret jul på sykehuset, og var selvfølgelig redde for at dette skulle bli deres siste jul med Poppy. Søstrene Elisha (14), Macey (12) og broren Alfie (11) satt sammen med Poppi.
Macey bestemte seg for å forsøke og muntre opp Poppy og laget «prompelyder» på magen hennes.
Da skjedde det ingen trodde var mulig, Poppy lo for første gang i livet sitt.
– Macey blåste på magen hennes, og plutselig begynte Poppy å le. Vi kunne ikke tro at det var sant, sier faren.
Poppy begynte raskt å gjøre framskritt etter dette. Noen uker senere kunne hun krabbe og prate mer enn det hun kunne før.
For en utrolig og rørende historie!
Denne historien viser at alt er mulig med kjærlighet og at man aldri må gi opp håpet. 🙂