I timen ville læreren ha klassens synspunkt på hva som ligger i begrepet hurtighet.
Først var det ensom ga eksempler innen idrettsverden, deretter kom en annen inn på noen av dyrene som kan løpe fort. Men etter hvert endret det seg til mer filosofiske svar.
– Ingen ting kan gå fortere enn tankene, lærer, kom det fra en liten jente.
– Riktig, nikket læreren godkjennende.
En guttunge rekker ivrig opp hånden.
–Kan jeg få si noe? spurte han. – Jeg vet nemlig noe som går fortere enn tankene. Da mamma og pappa hadde lagt seg i går, hørte jeg at pappa sa: Pokker Anne, i kveld gikk det sannelig fortere enn jeg tenkte… 🙂