En ung mann la merke til en gammel dame som fulgte etter ham
rundt på supermarkedet og så på ham hele tiden. Da han ble stå-
ende bak henne i kassakøen, snudde hun seg, tok ham i armen og sa:
– Jeg håper jeg ikke er plagsom, unge mann, det er bare det at
du minner meg så veldig om min egen sønn.
– Nei, det er helt i orden, det, sa den unge mannen,
– Det er kanskje en rar ting å be om, fortsatte damen, – men kunne du tenke deg å vinke til meg å si «hade, mamma» når jeg går? Det ville gjøre meg så glad.
Den unge mannen sa at det var greit, og da damen hadde passert kassen og gikk ut døra med varene sine, vinket han til henne og ropte «hade, mamma».
Den gamle damen snudde seg mot ham og smilte før hun for-
svant.
Den unge mannen smilte for seg selv fordi han hadde gjort
dagens gode gjerning, men smilet bleknet fort da kassadamen sa
hvor mye han skyldte for varene.
– Hvordan kan det bli så mye! utbrøt han. – Jeg har jo bare
kjøpt at par småting?
– Ja, men moren din sa at du skulle betale for henne også. 😉