Lille-Ole går bort til faren og spør:
-Hva er politikk?
-Vel,sønn, la meg si det slik. Jeg er den som skaffer mat til huset, så la oss kalle meg kapitalismen.
Mor administrerer pengene, så vi kan kalle henne regjeringen.
Vi er her for å passe på deg og dine behov, så vi kaller deg folket. Og barnevakten, vel, henne kaller vi arbeiderklassen.
Og lillebroren din kan vi kalle fremtiden.Nå, gå og tenk
over dette og se om du får noe ut av det.
Lille-Ole går til sengs og tenker over det faren har fortalt.
Senere på kvelden hører han lillebroren gråte. Han løper inn på soverommet hans og ser at bleiene hans er mer enn klare for et skift. Først løper han til foreldrenes soverom. Men der ligger moren og sover, og da han ikke vil vekke henne, går han til barnevaktens rom. Døra er låst, og da han kikker gjennom nøkkelhullet ser han faren i seng med barnevakten.
Han gir opp og går tilbake i seng.
Neste morgen går gutten til faren og sier:
-Far, jeg tror jeg forstår politikk nå.
-Bra sønn, fortell meg nå med dine egne ord hva politikk er.
-Vel, mens kapitalismen utnytter arbeiderklassen, sover regjeringa trygt og godt, folket blir fullstendig oversett og fremtiden er full av dritt.