En veterinær forteller historien om Hunden Belker og gutten Shane.
Jeg jobber som veterinær. En dag fikk jeg melding om en hund som var dårlig. Den ti år gammel hunden het Belker. Hundens eiere var det gifte paret Ron og Lisa, og deres sønn Shane. De var alle sterkt knyttet til denne hunden. De ba meg om å utføre et mirakel å redde dyret som var et fullverdig medlem av familien.
Bildekilde patipedia.com
Jeg undersøkte Belker og fant ut at han hadde kreft. Det var en umulig oppgave å utføre noe mirakel. Jeg fortalte familien at det ikke var noe jeg kunne gjøre for Belker, men tilbød meg å gi hunden dødshjelp i familiens hjem.
Foreldrene takket ja til tilbudet og forklarte meg at det ville være bra for den seks år gamle sønnen deres Shane, å observere mens jeg gjennomførte avlivingen. De mente at Shane kunne lære noe av opplevelsen.
Dagen etter fikk jeg klump i halsen når jeg så på familien som samlet seg rundt Belker.
Shane virket rolig mens han klappet på hunden sin og tok et siste farvel. Han var så rolig at jeg lurte på om han virkelig forstod hva som skjedde. I løpet av få minutter forsvant Belker fredfullt.
Det så ut som at den unge gutten aksepterte at Belker forsvant uten vanskeligheter eller forvirring. Vi satt sammen en stund etter Belkers død, mens vi pratet om hvor trist det er at dyr lever kortere enn mennesker.
Shane satt helt stille å hørte på oss voksne prate. Plutselig sier han: «Jeg vet hvorfor». Vi snudde oss og så på ham. Det neste han sa sjokkerte meg, jeg hadde aldri hørt en mer trøstende forklaring. Han sa: «Er det ikke slik at mennesker er født så de kan lære hvordan de skal leve et godt liv. Hvordan de alltid skal bry seg om andre, og være snille?»
Shane fortsatte: «Hunder vet allerede hvordan de skal gjøre det, så de trenger ikke leve like lenge».
Om dette er en sann historie eller ei vites ikke, men en rørende historie er det uansett.