Humor og rørende historier
Bilister støter stadig på fotgjengere som står på rettighetene sine, og for all del, en skal ha respekt for myke trafikanter.
Men i dette tilfellet kan jeg ikke se at bilisten gjør noe galt, han sakner farten mot
lyskrysset, og stopper på det røde lyset og forgjengeren kan gå over gata.
Denne fotgjengeren ser ut til å ha en dårlig dag, da han gestikulerer irritert mot bilisten mens han passerer.
Men når han ender opp i lyktestolpen kan ikke sjåføren annet enn å le:
Paul Elkins felte noen trær i hagen sin, da de vokste seg for store til å stå så nærme huset. Men hva skulle han gjøre med stubben?
Etter fem år bestemte han seg – han ville gjøre noe kreativt med den skjemmende stubben.
Han laget et fantastisk hagegnom- hus:
Tvillingbrødrene Ronnie og Donnie Gaylon ble født i 1951 og legene var sikre på at barna ikke ville overleve natten. Grunnen er fordi de er siamesiske tvillinger, og sitter sammen fra livet og ned.
Men nesten 66 år senere, har brødrene trosset alle odds. For de er verdens eldste siamesiske tvillinger.
De tvillinger har fire ben, fire armer og deler mage og bekken. De har lært seg at livet er en konstant kamp mellom kompromiss og samarbeid. Men selv om de minste aktivitetene er en utfordring, har brødre klart seg fint i livet – takket være kjærligheten de har for hverandre.
– De er en kropp, men to svært forskjellige personer, sier deres yngre bror Jim.
Se videoen under for se mer av Ronnie og Donnie unike liv!
Pungrotta Ponco mistet mammaen sin som ble påkjørt av en bil og døde. Lille Poncho kunne ikke forstå at mamma var borte for alltid. Han tviholdt på den døde kroppen ved veien. Men heldigvis var det noen som så den lille stakkaren og fikk tatt han med til dyrlegen.
Ponco ble tatt vare på, men han hadde fortsatt ingen mamma.
Men så kom hunden Hantu som ikke hadde noen «barn» selv og Ponco hadde jo ingen mamma, så de to fant hveranrde fort og hunden adopterte Poncho som sin egen valp, og pungrotta klamret seg til sin nye «mamma».
Pungrøtta vokste seg stor og voksen, men han klamrer seg fortsatt til fostermor Hantu.
Sånn går dagene for pungrotta og hunden som lever sammen i dyrereservatet «Conservatory of The Rare Species Fund» i South Carolina.
Så flott at de to traff hverandre begge var ensomme, men i sammen er de lykkelige:
En hytte, men du må se innsiden! Den tidligere profesjonelle snowboard-kjøreren Mike Basich har valgt bort luksus og bygd seg en hytte på fjellet som han har laget akkurat slik han vil ha den.
Hytta er 20 kvm. og består av glass, tre og 175 tonn stein – som tok ham 2,5 år å flytte dit.
Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, men hver detalj er nøye planlagt. Her lever han ut sin drøm i pakt med naturen og stortrives med det.
I klippet under forteller han om drømmehytta si og gir oss en omvisning:
Her er en liten perle av historien som du kanskje ikke har hørt før.
I 1980 lette Mary Robertson, en amerikansk forretningskvinne som bodde i London, etter en barnepike til sin lille sønn Patrick.
Mary ringte opp et lokalt byrå. Den eneste som var tilgjengelig var en 18-årig som heter Diana Spencer.
Diana kom til et intervju, og Mary ansatte henne på stedet. Hun betalte Diana $ 5 i timen for å gjøre huslige oppgaver, som å ta seg av klesvask, oppvask og å rydde leker.
En dag fant Mary et innskudds-slipp fra Diana’s bank under sofaen – og fordi Mary jobbet med økonomi, skjønte hun at navnet på Diana-sjekken viste hvem hun egentlig var.
Mary oppdaget at denne sjenerte og godmodige barnepiken faktisk var Lady Diana Spencer – en aristokrat fra en av Englands eldste familier.
Så før Diana ble Storbrittanias prinsesse, jobbet hun for $ 5 i timen med å ta vare på en søt liten gutt som heter Patrick.
Se Mary fortelle om tiden med Diana som hushjelp og barnepike her:
En sexy dame er nød, hun trenger hjelp til å skjule seg bak et teppe mens hun skifter fra bikini på i en offentlig park.
De forbipasserende hjelper villig til, men se ansiktsuttrykkene deres i det de ser henne med klær på! 🙂
Det var nok ikke en nonne de hadde sett for seg akkurat:
Hvis en ser en britisk gardist, så regner en ikke med at det er noe tull med ham, men denne gardisten har ikke noe problem å ha det litt moro med turistene som vil ta bilde sammen med ham!
Den stramme, seriøse vakten står i «giv akt» mens en vanlig politimann tar bilder av turister med ham – men i digitalkameraet vises vakten nesten helt naken, i bare trusa! 😉
Se det hysterisk morsomme klippet her:
Mobbing er et stort problem som mange barn dessverre blir utsatt for hver dag. Vi vet at det er rundt 63.000 barn i Norge som blir utsatt for mobbing.
Mobbing ødelegger livene til de stakkars barna, så er eneste måten å bli kvitt problemet på er å drive holdnings-endrende arbeid ovenfor barn og unge, og øke bevisstheten deres om hva konsekvensene kan bli av mobbing.
Vi kom over en nydelig historie som viser hvordan en lærer gjorde dette på en glimrende måte i klasserommet sitt. Hun publiserte metoden sin på Facebook, og den har siden blitt lest og anerkjent av mennesker verden over.
Her kan du lese hva denne læreren gjorde. Les hele saken, og del den gjerne videre for å vise et glimrende eksempel på hva vi voksne kan gjøre for å få slutt på mobbing.
«I dag viste jeg elevene to epler i klasserommet.
Det elevene ikke visste var at jeg på forhånd hadde sluppet det ene eplet flere ganger i bakken. Det var skadet på innsiden, men på utsiden så begge eplene like gode ut.
Elevene fikk i oppgave å beskrive hvordan eplene så ut. Som jeg tenkte så ble eplene beskrevet på samme måte. De var røde, hadde samme størrelse og så begge veldig gode ut.»
«Jeg holdt opp eplet som jeg hadde sluppet i gulvet. Jeg fortalte elevene at jeg mislikte dette eplet. Jeg synes det var stygt, det hadde feil fasong, til og med feil farge.
Siden jeg ikke likte dette eplet, burde ikke elevene like det heller. Jeg fortalte at også de burde snakke nedlatende om dette eplet.
Elevene så rart på meg. Men de fulgte instruksjonene mine. Vi sendte eplet rundt i klasserommet, og alle elevene fikk si stygge ting om eplet.
Elevene tok oppgaven seriøst. Eplet fikk så mye dritt sleng etter seg at jeg faktisk begynte å synes synd på det.»
«Etterpå sendte jeg rundt det andre eplet. Nå skulle elevene si pene ting om dette eplet. Godordene haglet. Du er flott, skallet ditt er nydelig, du har en fin farge, osv.
Når begge eplene hadde tatt runden, holdt jeg dem opp samtidig. Vi snakket igjen om likhetene og ulikhetene mellom eplene. Elevene mente at ingenting hadde endret seg, de så fremdeles helt lik ut på utsiden.
Jeg delte da eplene i to. Eplet som vi hadde sagt fine ting til, var friskt, saftig og hadde en fin farge på innsiden.
Eplet som vi hadde snakket nedlatende om var tydelig skadet. Det var bløtt på innsiden og hadde stygge merker.»
«Elevene forsto med en gang hva som hadde skjedd. Det vi kunne se på innsiden av eplene er akkurat det samme som skjer med oss mennesker når noen behandler oss dårlig gjennom ord eller handlinger.
Når mennesker, og da spesielt barn, blir mobbet, får de det vanskelig på innsiden. Men det er ikke alltid det vises på utsiden.
Hadde vi ikke delt eplene i to, ville vi aldri forstått hvor mye smerte vi hadde forårsaket for eplet vi behandlet dårlig.
Jeg fortalte elevene en historie fra mitt eget liv. For en uke siden hadde noen sagt noe stygt til meg. På utsiden var det umulig å se at dette gikk inn på meg, men på innsiden ble jeg skadet. Jeg følte smerte og ubehag av de stygge ordene.
Epler kan ikke gjøre så mye fra eller til dersom de behandles dårlig. Men vi mennesker har makt til å hindre at slikt skjer.
Vi må lære våre barn at det ikke er greit å si stygge ting til hverandre. Vi må snakke med barna våre om hvordan dette vil påvirke følelsene til andre mennesker.
Vi må lære barna våre å være der for hverandre, å si stopp til de som mobber, akkurat som en liten jente i klassen min gjorde i dag. Hun nektet plent å si stygge ting til eplet.
Dersom ingen bryter inn å stopper mobbingen vil barnet som blir mobbet få mer og mer skade på innsiden. Vær så snill, la oss oppfostre en generasjon av snille, omsorgsfulle barn.
Tungen har ingen ben, men den er sterk nok til å knuse et hjerte. Så vær forsiktig med hva du sier.»
Del gjerne denne kloke lærerens metode med dine venner, så kanskje den kan gjøre en forskjell!
Man behøver ikke være stor for å ha en stor stemme, det er 5-åringen Caleb Serrano et eksempel på.
Caleb var nylig med i et TV-programmet «Harry», og 5-åringen fikk alle i salen til å bli revet med av sin versjon av «This Little Light of Mine».
Programlederen Harry Connick Jr. publiserte videoen på Facebook, og den har blitt sett nesten 8 millioner ganger. Se på klippet under, så forstår du nok hvorfor.
Denne 5-åringen kommer nok til å nå langt! 🙂
