Humor og rørende historier
Det er ikke alltid det er de dyreste og flotteste gaven som er mest stas, ikke for denne lille gutten i alle fall, han får en banan i julegave og kunne ikke blitt mer glad.
Se hvor lykkelig han er, og hvor høflig han takker for bananen han fikk.
Pappaen sier at han fikk 20 andre gaver, men favorittgaven var bananen!
Se det søte klippet under her:
Søsken kjærlighet er herlig å se!
Denne storebroren har nylig fått en lillebror. Og da storebror hører Michael Bublé spille på radioen en dag, vil han tilbringe kvalitetstid sammen med babyen – og de danser rundt sammen.
Den lille babyen ser på storbror med store vakre øyne og ler. Det er tydelig og se at de to brødrene allerede har knyttet et sterkt band selv om aldersforskjellen er stor.
Mamma ser hva de to gjør og tar frem kameraet. Hun fanger sønnenes herlige øyeblikk på film – og det er så fint å se de to sammen.
Se klippet under når de to danser med hverandre under her:
Tre år gamle Victoria forsvant fra hjemmet sitt en kald vinterdag. Hun gikk seg vill i en stor skog som ligger like bak huset hvor hun bor.
Grunnen til at Victoria hadde gått ut i skogen var fordi hun trodde at familiens hund, Blue, hadde forsvunnet. Hun ville finne hunden.
Hjembyen var rystet etter nyheten om den forsvunne jenta. Store leteaksjoner ble satt i gang. I 15 timer deltok store styrker i søket etter 3-åringen, flere helikoptre bisto i arbeidet. Men til ingen nytte. Victoria var sporløst forsvunnet.
Plutselig fikk et av helikoptrene øye på noe. Det så ut som en hund som lå inntil et lite menneske. Da de kom nærmere kunne de se at det var hunden Blue som hadde lagt seg sammenkrøllet rundt lille Victoria.
Han beskyttet henne både mot kulde , ville dyr – og fremmede mennesker. Først da Victoria reiste seg opp og smilte, tillot hunden redningsfolkene å komme nærmere.
Hun var sterkt nedkjølt, og ble sendt direkte til sykehus med helikopter.
Familiehunden Blue reddet utvilsomt livet til den lille jenta. Han hadde lagt seg over Victoria, og ligget der i timevis. Med minusgrader i lufta hadde hun ikke overlevd om det ikke hadde vært for hunden Blue.
I klippet under får vi en reportasje om denne historien:
Det første kysset er noe som sitter godt i hukommelsen for de fleste. Og disse to skjønne barna vil nok definitivt huske dette, for er det kyssing, latter og glede på en gang. 🙂
Så utrolig søte!
Se den supersøte filmen her:
Den lille jenta har lært seg en ny grimase, hun prøver å skjule nesa for mamma, og bryter ut i latterkrampe over hvor morsom hun selv er.
– Og det gjør mamma også for morsom det er hun, det er det ingen tvil om, denne jenta kan nok ha en stor fremtid som komiker! 😉
Se det herlige klippet her:
Pappa lar datteren Amelia på tre år få være med i studioet på sin Youtubekanal FREE DAD VIDEOS hvor de to tolker en sang vi i Norge kjenner ekstra godt.
De synger «Take On Me» av A-ha.
Ikke bare får den søte jenta lov til å synge med, men hun får være med å spille på instrumentene. Her har de laget en helt ny versjon av den kjente sangen.
Se klippet under og følg med når Amelia synger i mikrofonen:
Familien har fått en ny baby i huset, og etter bare to dager får de to hundene hilse på henne.
Schæferen Ryder er spesielt beskyttende overfor lille Madison og tar ansvar, og liker egentlig ikke at huskyen kommer for nærme det lille nurket.
Familien sier at de har forberedt hundene i flere uker i forveien på at det kommer en baby i huset og at de ikke under noen omstendigheter ville latt babyen være alene med hundene.
Se hvordan hunden Ryder reagerer når lille Madison når hun begynner å gråte, det er helt nydelig å se:
Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?
Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?
Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.
Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.
En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.
Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.
Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.
Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.
Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.
Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.
Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?
Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».
Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.
De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.
Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖
En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.
Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.
I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»
Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.
Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.
Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.
Del gjerne om du er enig!
Politiet gjør mer enn bare å bekjempe kriminalitet og ta kjeltringer. Noen ganger får de også gaver fra tøffe 3-åringer.
«Vi var så glad for at disse ble gitt til oss!», Skriver politiet på sin Facebook-side om den søte gaven fra tre år gamle Uno.
Politiet i Österlen fikk nemlig en litt annerledes gave: En haug med smokker og et brev signert Uno, 3 år.
Brevet fortalte Uno at han håpet at politiet ville ha bruk av smokk i tilfelle tyvene «sutrer» og «skriker».
Dette skriver Politikvinnen Claudia om hendelsen:
«Takk for tilliten Uno!»
For en stund siden ga en tøff liten gutt som snart skulle bli tre år alle sine smokker til politiet. Med smokkene fulgte det et lite notat «Kjære Politi»! Der skriver han at han håper at vi kunne bruke dem til tyver i tilfelle de «hyler og skriker».
«Det er en stor «ting» å slutte med smokk, og vi var så glad for at disse ble gitt til oss! Dessverre fikk vi ikke muligheten til å takke ham personlig, men vi håper at noen han kjenner kan lese dette til ham og fortelle ham hvor glad vi var! Vi vil om kort tid henge opp smokkene på politistasjonen i Ystad og vi tar gjerne i mot flere.»
Del gjerne denne søte historien med vennene dine! 😃
