Humor og rørende historier
Julen er den tiden på året som familien samles, og hva er vel bedre enn å gjøre noe skikkelig moro sammen?
Søskenflokken i familien Orgill på åtte fra Utahi USA har gjort det til en tradisjon å danse julen inn.
I dette klippet har de tatt med seg noen slekninger på showet – i tillegg til de åtte søsknene, er det to foreldre, tre svigerforeldre, tre nieser og tre hunder med.
Se klippet under – det er både morsomt og imponerende:
Claude Bratcher er 90 år i denne videoen, og etter å ha sett på sine barnebarn ake i snøen bestemte krigsveteranen fra Ohio at han ville å bli med på moroa. Han overrasket familien sin da han fortalte dem at han hadde lyst til å sette utfor bakken på akebrett.
Familien var litt bekymret, så de passet på at han ikke kjørte så veldig fort og Claude er i god form med tanke på hans alder. Han holder seg aktiv ved å jobbe på gården sin hver dag. Hans svigersønn sier at det er nøkkelen til å holde ham ung og aktiv. Og det gjør åpenbart at han holder seg leken også!
Se da Claude som raser nedover nedover bakken med sin trofaste hund Smitty som passer godt på ham når den løper ved siden av ham:
Å høre Sissel Kyrkjebø synge er alltid en nytelse og her får vi høre henne synge den vakre julesangen «O helga natt».
Det er mange som har sunget den fine julesangen ‘O Holy Night’ (Hellige natt). Den svenske versjonen som vi har hørt med Jussi Björling eller Tommy Körberg er nok de mest kjente for oss som bor i Norden, men her får vi altså høre vår egen Sissel synge på svensk i Danmark hvor hun bodde i mange år.
Hør når Sissel synger «O helga natt» her under på et juleshow i Aalborghallen i Danmark.
Hør Sissel synge i klippet under og del gjerne med venner og familie:
Dette er en fin historie – som kanskje kan endre noens tanker.
To menn som begge var alvorlige syke, okkuperte samme rom på et sykehus. En mann fikk lov til å sette seg opp i sengen sin i en time hver ettermiddag for å hjelpe ham med å drenere væske fra lungene hans. Sengen hans sto ved rommets eneste vindu, mens den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flatt på ryggen. Mennene snakket sammen i timevis. De snakket om sine koner og familier, sine hjem, sine jobber, deres engasjement i militæret, og hvor de hadde vært på ferie.
Hver ettermiddag, da mannen i sengen ved vinduet kunne sette seg opp, fordrev han tiden med å beskrive til hans romkamerat om alle de tingene han kunne se utenfor vinduet. Mannen i den andre sengen begynte å leve for den ene timen hvor hans verden ble utvidet og beriket av all aktivitet og farger på verden utenfor.
Ut vinduet var det utsikt over en park som hadde en nydelig dam hvor det fantes ender og svaner, og hvor man kunne se barna som seilte med sine modellbåter. Unge elskere som gikk arm i arm blant blomster i alle farger, og en fin utsikt over byen kunne også sees i det fjerne.
Når mannen ved vinduet beskrev alt dette i utsøkte detaljer, lukket mannen på den andre siden av rommet øynene, og forestille seg dette vakre synet. En varm ettermiddag, beskrev mannen ved vinduet en parade som gikk forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre musikken, han kunne se det i sitt indre øye.
Dager, uker og måneder gikk. En morgen, da en sykepleier kom for å ta morgenstellet, oppdaget hun den livløse kroppen til mannen ved vinduet, som fredelig hadde dødd i søvne. Hun var trist og ringte etter noen for å fjerne kroppen. Så snart han syns det var passende, spurte den andre mannen om han kunne bli flyttet bort til plassen ved vinduet. Sykepleieren flyttet han med glede, og etter å ha sørget for at han var komfortabel, forlot hun ham alene.
Sakte, og med smerter, støttet han seg opp på den ene albuen for å ta sin første titt på den virkelige verden utenfor. Han anstrengte seg for så å se ut av vinduet. Utenfor kunne han bare se på en tom murvegg. Mannen spurte sykepleieren hva årsaken kunne være til at hans avdøde romkamerat hadde beskrevet slike fantastiske ting utenfor dette vinduet. Sykepleieren svarte at mannen ved vinduet var blind, og kunne ikke engang se veggen. Hun sa: » Kanskje han bare ønsket å oppmuntre deg?
Det ligger mye lykke i å gjøre andre glad, til tross for vår egen situasjon. En delt sorg, er en halv sorg, men delt lykke, er dobbelt glede. Hvis man ønsker å føle seg rik, tenk bare på alle de tingene du har, som ikke kan kjøpes for penger. Dagen i dag, er i seg selv en gave.
Vær takknemlig for de mulighetene livet gir! ❤️
En tre år gammel skotsk jente sjarmerer folk over hele verden når hun synger Queen’s “Bohemian Rhapsody”.
Charlene McMahon sier at datteren hennes, Holly Lee, synger ‘Bohemian Rhapsody’ mange ganger om dagen etter å ha lært seg teksten for noen måneder siden.
Hun kjedet seg i bilen, og jeg prøvde å underholde henne, forteller hun til The scottish sun.
«Det er den eneste sangen jeg kan teksten på, så jeg begynte å synge den. Siden da elsker hun å se på videoen og synge den. Hun ser på videoen nesten hver dag og synger sangen flere ganger om dagen.»
Tre år gamle Hollie Lee viser ikke bare en utrolig evne til å mestre den kompliserte teksten til Freddie Mercury-hiten, men byr på litt «headbanging» også. 😉
Se den søte lille sangerinnen i videoen under her:
Dyrene er der ute i naturen er noen fascinerende skapninger. Noen ganger ser du dem så vidt, men noen ganger kommer de faktisk veldig nære, og da må vi ha repekt så vi ikke skremmer dem.
Denne hjorten, som har fått kallenavnet «Onkel Buck» i Texas var ikke redd i det hele tatt, tvert i mot så oppsøkte den folk for å få hjelp.
Hjorten vandret inn i et boligområde, og da beboerne i huset så at noe satt fast i hornene, skjønte de at han trengte hjelp. Deretter ringte politiet som umiddelbart, og politimannen Kevin Zieschang kom for å hjelpe. 🙂
To dager etter hendelsen ble politimannen Zieschang intervjuet om saken, og da kom jammen meg hjorten tilbake igjen for å hilse på! 🙂
Se historien om hjorten «Onkel Buck» Under her:
De fleste som har julestjerner (Euphorbia pulcherrima) har dem vanligvis i julesesongen til de visner og blir kastet. Men julestjernen til en kanadisk mann har levd 19 år og den fortsetter å vokse, noe som er fint for ham fordi planten har en veldig spesielt plass i hjertet hans.
Frankie Allison sier at hans kone, Maxine vant planten i en innringings-konkurranse i radioen på julaften i 1996. Tre dager senere gikk hun uventet bort da hun fikk et hjerteinfarkt. Frankie har hatt planten hele tiden siden det.
Julestjernen har blitt nesten fem meter. Den har blitt så stor at Frankie sier spøkefullt at han snart må få seg et større hus.
«De sier det er en mirakelplante,» sa Frankie. «De sier alltid at kona fortsatt er med deg.» Plantespesialister er enige og sier at de aldri har sett noe lignende. Frankie sier at han ikke gir den noen spesiell behandling, bare vann to ganger i uken og vanlig gjødsel.
Selv om Frankie sier at han aldri planla å beholde planten så lenge, den nektet bare å dø så han har beholdt den. Nå blomstrer den hver jul og fyller Frankies stue med farger og fantastiske minner om hans elskede kone.
For en herlig historie! Ingen tvil om at Frankie er en utmerket gartner – som kanskje får litt hjelp fra Maxine i himmelen!
Her ser vi en liten filmsnutt om Frankie og julestjernen hans:
Det er ikke lett for en liten jente å holde styr på en stor mustang av en hest. lille Emma elsker hesten Cinnamon og hun klarer fint å gå tur med den store hesten.
Men Emma får litt problemer når hun mister selen i bakken, og den surrer seg rundt foten hennes, men det ordner hun opp i når pappa forklarer hva hun må gjøre.
En søtere tur-kamerat enn Emma kunne ikke hesten Cinnamon fått! 🙂
Se det søte klippet her:
Mamma syns det er på tide at katten og babyen får hilse på hverandre og er spent på det første møtet.
Katten er så forsiktig, og stryker poten kjærlig mot ansiktet til jenta. Og straks mamma snakker til pus så stopper den med en eneste gang.
Se det rørende møtet i videoen under her:
Det er få ting som kan gjøre meg så forbanna som alle fordommene som stadig dukker opp i samfunnet, spesielt når det gjelder personer med spesielle behov. mest hjerteskjærende er det når det er barn som blir utsatt for sånne ting.
Derfor er det viktig at historier som dette blir kjent, som viser at det fins folk som faktisk tør å stå opp når de ser et medmenneske som blir urettferdig behandlet.
Historien handler om en fem år gammel gutt med Downs som heter gutt Milo , som sammen med sin familie besøkte en restaurant i Houston, Texas.
De hadde nettopp satt ned for å spise på sin favoritt restaurant. Familien spiste der ofte, men denne gangen skulle det bli en lite hyggelig middag for familien.
På restauranten satt det familie satt ved nabobordet som ropte på servitør, Michael Garcia og klaget på at Milo laget støy. Servitøren tilbød den andre familien et annet bord og regnet saken som løst.
Men familien fortsatte å klage. og faren sa høyt at barn med spesielle behov burte vært et annet sted, mens hans egne barn hørte på.
Dette fant ikke servitør tok Michael Garcia seg i, selv om han risikerer å miste jobben sin, bestemte han seg for å kaste ut familien fra restauranten. Han nektet å servere dem.
«Hurra for folk som Michael, som ikke bare elsker Milo som han er, en gutt med Downs syndrom, men også står opp for ham ,» sier Milos mor Kim.
Her ser en video om denne saken:
