Familiens hunder får hilse på den nyfødte babyen, men se hva schæferen gjør når babyen gråter!

Familien har fått en ny baby i huset, og etter bare to dager får de to hundene hilse på henne.
Schæferen Ryder er spesielt beskyttende overfor lille Madison og tar ansvar, og liker egentlig ikke at huskyen kommer for nærme det lille nurket.

Familien sier at de har forberedt hundene i flere uker i forveien på at det kommer en baby i huset og at de ikke under noen omstendigheter ville latt babyen være alene med hundene.

Se hvordan hunden Ryder reagerer når lille Madison når hun begynner å gråte, det er helt nydelig å se:

Willie Nelsons sønn gleder alle med å improvise sin fars klassiker!

En sen kveld var det musikalsk «jam» på cruisebåten Sandy Beaches Cruise,  da kommer Willie Nelson sønn, Lukas og begynner å synge sammen med Red Young og Friends i en fremførelse av «Always On My Mind» etter at noen i publikum hadde ønsket seg den sangen.

Hvis du ikke har hørt Lukas synge før, så får du høre en godbit. Han har sin egen unike stemme og talent, men det er vanskelig å ikke høre et lite ekko av hans far mens han synger sin fars klassiker.

Lukas Nelson er sanger og musiker, akkurat som sin far og er en del av en gruppe som heter “Lukas Nelson & Promise of the Real”, som består av Lukas Nelson, Corey McCormick, Anthony Logerfo, Tato Melgar,med assosiert medlem Micah Nelson.

Han og hans band er regelmessig på turne i USA. Ved denne anledningen synger han uten sitt eget band, og både er bandet på båten og publikum lykkelige for at han gjorde det!

Lytt til den fine stemmen hans,  og se den gode stemningen i klippet under her:

 

 

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Bestefar søler ved matbordet, da gjør barnebarnet noe som gir foreldrene en tankevekker.

En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.

Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.

I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»

Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.

Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.

Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.

Del gjerne om du er enig!

Treåringen ga alle smokkene sine til politiet: «Gi dem til tyvene hvis de hyler og skriker!»

Politiet gjør mer enn bare å bekjempe kriminalitet og ta kjeltringer. Noen ganger får de også gaver fra tøffe 3-åringer.

«Vi var så glad for at disse ble gitt til oss!», Skriver politiet på sin Facebook-side om den søte gaven fra tre år gamle Uno.

Politiet i Österlen fikk nemlig en litt annerledes gave: En haug med smokker og et brev signert Uno, 3 år.

Brevet fortalte Uno at han håpet at politiet ville ha bruk av smokk i tilfelle tyvene «sutrer» og «skriker».

Dette skriver Politikvinnen Claudia om hendelsen:

«Takk for tilliten Uno!»

For en stund siden ga en tøff liten gutt som snart skulle bli tre år alle sine smokker til politiet. Med smokkene fulgte det et lite notat «Kjære Politi»! Der skriver han at han håper at vi kunne bruke dem til tyver i tilfelle de «hyler og skriker».

«Det er en stor «ting» å slutte med smokk, og vi var så glad for at disse ble gitt til oss! Dessverre fikk vi ikke muligheten til å takke ham personlig, men vi håper at noen han kjenner kan lese dette til ham og fortelle ham hvor glad vi var! Vi vil om kort tid henge opp smokkene på politistasjonen i Ystad og vi tar gjerne i mot flere.»

Del gjerne denne søte historien med vennene dine! 😃

Pappa og stefar viser sin kjærlighet til datteren, vil ikke at hun skal føle seg som et «skilsmissebarn»!

Pappa David og stefar Dylan nekter å la en skilsmisse føre til at deres datter Willow skal føle seg mindre elsket eller å bli dratt i to retninger. Nå viser de stolt sin felles kjærlighet til henne.

David og Dylan viser sin felles kjærlighet til datteren på en herlig måte, se bare hva de deler på Facebook.

Mammas Sarag og David Mengon ble skilt for fem år siden, da da datteren deres bare var et spedbarn. Kort tid etter møtte Sarah Dylan, som hun ble forelsket i.

Men de visste ikke hvordan Dylan ville passe inn i den lille familien, men det var en ting de alle enige om: Willow skulle ikke føle seg som et «skilsmisse barn», skriver de i posten.

I en slik situasjon der foreldrene skiller seg når barnet er svært lite, er det ofte lett å ikke alltid se barnets beste i situasjonen. Et barn trenger begge foreldrene sine, og for mange er det ikke sunt å vokse opp der foreldrene knapt kan være i samme rom.

Heldigvis har David, Sarah og Dylan klart å være samstemte i å elske datteren sin betingelsesløst.

Bandet spiller Cohens legendariske «Hallelujah» – når 1500 mennesker synger med blir det helt magisk!

Bandet «Choir Choir Choir» spiller på Hearn Generating Station i Toronto, og det blir helt magisk når over 1500 medlemmer av den lokale koret synger «Hallelujah» sammen med bandet – og den talentfulle sangeren Rufus Wainwright.

Den enorme folkemengden sang så flott at noen måtte felle noen tårer.

Det var som kjent Leonard Cohen som først sang «Hallelujah» som siden har blitt tolket av utallige sangere over hele verden.

Her ser vi altså enda en fantastisk tolkning av den kjente og kjære sangen til Cohen:

 

Det døende eldre ekteparet hadde et siste ønske – da brøt sykepleieren reglene og gjorde dette!

Da Bert og Beatrice Whitehead møttes for første gang var Beatrice bare 15 år gammel, men det var kjærlighet ved første blikk.

 

Når Bert kom tilbake fra militærtjeneste i 1950, giftet de seg bare noen måneder senere og har siden hatt 67 år sammen fylt med glede og kjærlighet. Sammen har de tre barn, seks barnebarn og fem oldebarn.

Men i april, slo tragedien til. Den nå 87 år gamle Beatrice led av beinkreft, og ble innlagt på et sykehus i Boston.

Bert sin egen helse forverret seg kraftig i løpet av få uker, da dette skjedde med hans elskede Beatrice. Til slutt ble Bert også innlagt på samme sykehus som sin kone, men fordi de led av to forskjellige plager endte de opp i forskjellige avdelinger.

Den eneste gangen de kunne hilse på hverandre, var noen kom på besøk, da ble Bert kjørt i rullestol gjennom sykehuset for å møte sin elskede kone og de besøkende.

Til slutt ble Beatrice så dårlig at det alltid var et legeteam i rommet hennes. Bert helse ble enda verre, fordi han bekymret seg så mye for sin kone.

Men så kom parets svigersønn Stephen på en fantastisk idé. Han henvendte seg til legen for å presentere ideen, men det ble avslått på grunn av reglene.

Da spurte Stephen en sykepleier i stedet som svarte «ja, selvfølgelig».

Da satte de en seng tik Bert i Beatrices rom og satte sengene sammen.

Når de trakk sammen sengene lyste Bert opp i et smil, det var en veldig rørende øyeblikk. Sykepleierne har vært helt fantastiske, de har gjort alt de kunne. Vi ønsker bare å takke dem alle, sier Stephen.

Dessverre hadde Beatrice bare et par dager til å leve.

Så bra at sykehuspersonalet endret reglene, og lot de to gamle fikk være sammen til døden skilte dem ad.

Noe annet hadde vært helt feil, og det skulle egentlig vært en selvfølge.

 

Musikken starter og paret begynner å danse Boogie Woogie, legg merke til fotarbeidet!

Det er nok ikke mange unge i dag som kjenner til Boogie Woogie som er en dans med utsprang i blues som ble populær sent på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet, og men kan vel trygt si at det var en kul dans, og at det er synd at den ikke er så vanlig lenger.

Pianisten Silvan Zingg er en anerkjent Boogie Woogie komponist fra Sveits. Her spiller han sin egen sang «Dancin ‘The Boogie»,  og de to dansere, William Mauvais og Maeva Truntzer, viser oss en danseoppvisning av en annen verden.

Millioner av seere verden over har beundret  disse to dansernes talent, og vi forstår hvorfor. Deres teknikk og fotarbeid er rett og slett fantastisk!

Se det fenomenale og energiske danseparet i videoen under her: