Nesten alle som har mistet et kjæledyr har følt sorgen som det medfører. De fleste av oss ser på kjæledyrene våre som en del av familien, og å miste dem er like vondt som å miste et menneske som vi var glad i. Noen mennesker synes å sørge mer over kjæledyret sitt enn mennesker som dør. De er forvirret over følelsene sine, fordi de har hørt at det er feil.
Det viser seg at er det en grunn til at noen mennesker sørger mer over et tap av et kjæledyr enn et menneske.
Frank McAndrew delte historien om sin hund Murphy og den sorgen han og hans kone opplevde da de måtte avlive ham. Han forklarer også hvorfor det er greit å føle den måten.
Han sa:
«Nylig gikk min kone og jeg gjennom en av de verste opplevelsene i livet – avlivningen av vår elskede hund, Murphy. Jeg kommer aldri til å glemme øyekontakten vi hadde med Murphy øyeblikket før hun tok sitt siste åndedrag – hun ga meg et blikk som var en blanding av forvirring og tryggheten om at alt var ok fordi vi begge var ved siden av henne. Når folk som aldri har hatt en hund, ser dyreeiere som sørger over tapet av et kjæledyr, tror de sannsynligvis at det bare er en overreaksjon. ‘Det er jo tross alt bare en hund’. Men de som har elsket en hund, vet at: Ditt eget kjæledyr er aldri «bare en hund.»Jeg har mange venner som har hatt dårlig samvittighet fordi de har sørget mer over å miste en hund enn over å miste venner eller slektninger. «
Det handler ikke om å elske et kjæledyr mer enn et menneske, men et spørsmål om å kunne elske en hund som et familiemedlem.
Vi har hørt at et kjæledyrs liv ikke er like viktig som et menneskes liv, men vi bryr oss om dem på den samme måten, og vi kommuniserer med dem, og utvikler relasjoner og kjærlighet til dem på samme måte som vi gjør med våre venner og familiemedlemmer.
Frank legger også til:
«Forskning har bekreftet at for de fleste er tapet av en hund på nesten alle måter sammenlignbart med tapet av et menneske en var glad i. Dessverre er det ingen sorgritualer, ingen dødsannonse i avisen, ingen offentlig begravelse for å hjelpe oss med å komme oss gjennom et tap av et kjæledyr, noe som kan få oss til å føle oss litt flau over å vise for mye sorg når hunden vår dør. «
Det har faktisk vært mange studier på akkurat dette, og mange eksperter er enige om at dette er en helt vanlig at folk går i gjennom dette.
Det forklarer også hvorfor folk er så raske til å få seg et nytt kjæledyr etter at de har mistet et, og har sørget så mye over det.
En undersøkelse gjort av Science Direct, skriver:
«Mange sørgende kjæledyreiere vil feilaktig tolke tvetydige syn og lyder og bevegelser, og tolke det som om det avdøde kjæledyret de ser eller hører. Dette skjer som regel kort tid etter kjæledyrets død, særlig blant eiere som hadde et svært nært forhold til kjæledyret sitt. «
