Humor og rørende historier
Her ser vi en rørende film om en mann og en hund som tilbringer all sin tid sammen – helt til mannen blir kjørt til sykehuset og dør.
Det som skjer da er en påminnelse for oss alle sammen om hvor viktig det er å kunne donere organene våre når vi ikke treger dem lenger.
Se klippet som er laget nettopp for å minne oss om dette under her:
Pitbull nektet å forlate sin døde venn og vek ikke fra sin venn puddelen på to uker. Da fikk organisasjonen «Hope for Paws» fikk høre om de to hundene ved jernbanesporene og grep inn.
Det var ikke noe de kunne gjøre for den avdøde puddelen, men den unge og sky Pittbullen trengte et hjem, men først måtte de få henne til å bli med dem, noe som viste seg å ikke være noen lett oppgave!
Hunden som ble kalt Cassandra ble badet og stelt og nå er hun klar for å finne seg et nytt hjem.
Se det rørende klippet her:
Hun står i mørket og venter på sin brudgom. Når lysene blir tent starter hun sin fantastiske framførelse av sangen ‘Everytime We Touch ‘ som hun synger så vakkert, at det til å få frysninger av, til sin tilkommende.
Alle gjestene er bergtatt av den vakre brudens nydelige sang, men aller mest brudgommen selvfølgelig.
Se den nydelige bruden her å bli rørt du også:
Joey Wagner reddet pitbullvalpen Mojo fra et liv som agn i hundekamper. Når Wagner, som driver Baie St. Marie Animal Shelter i Nova Scotia, Canada, skjønte at det var kritisk for tre måneder gammel Mojo, tok han valpen med til veterinæren – som antok at den lille valpen hadde bare timer igjen å leve.
Mojo, men hadde bestemt seg – han ville leve.
Da startet den tre måneder gamle valpen den tunge veien tilbake til et normalt liv. Og å utsiktene for finne et nytt hjem så vanskelig ut.
Det tok sin tid før Mojo var frisk nok til å kunne forlate dyreklinikken.
Men den dagen han var klar, bestemte Joey seg for å adoptere ham. De var ikke sikre på om den lille valpen skulle kjenne igjen Joey, men når Mojo ser redningsmannen sin er den fantastiske reaksjon er et faktum.
I det øyeblikket da Joey henter Mojo har berørt millioner over hele verden.
Se det rørende gjensynet klippet under:
https://www.youtube.com/watch?v=Y7VO-CLfPdk
Tvillingbrødrene Ronnie og Donnie Gaylon ble født i 1951 og legene var sikre på at barna ikke ville overleve natten. Grunnen er fordi de er siamesiske tvillinger, og sitter sammen fra livet og ned.
Men nesten 66 år senere, har brødrene trosset alle odds. For de er verdens eldste siamesiske tvillinger.
De tvillinger har fire ben, fire armer og deler mage og bekken. De har lært seg at livet er en konstant kamp mellom kompromiss og samarbeid. Men selv om de minste aktivitetene er en utfordring, har brødre klart seg fint i livet – takket være kjærligheten de har for hverandre.
– De er en kropp, men to svært forskjellige personer, sier deres yngre bror Jim.
Se videoen under for se mer av Ronnie og Donnie unike liv!
Pungrotta Ponco mistet mammaen sin som ble påkjørt av en bil og døde. Lille Poncho kunne ikke forstå at mamma var borte for alltid. Han tviholdt på den døde kroppen ved veien. Men heldigvis var det noen som så den lille stakkaren og fikk tatt han med til dyrlegen.
Ponco ble tatt vare på, men han hadde fortsatt ingen mamma.
Men så kom hunden Hantu som ikke hadde noen «barn» selv og Ponco hadde jo ingen mamma, så de to fant hveranrde fort og hunden adopterte Poncho som sin egen valp, og pungrotta klamret seg til sin nye «mamma».
Pungrøtta vokste seg stor og voksen, men han klamrer seg fortsatt til fostermor Hantu.
Sånn går dagene for pungrotta og hunden som lever sammen i dyrereservatet «Conservatory of The Rare Species Fund» i South Carolina.
Så flott at de to traff hverandre begge var ensomme, men i sammen er de lykkelige:
Her er en liten perle av historien som du kanskje ikke har hørt før.
I 1980 lette Mary Robertson, en amerikansk forretningskvinne som bodde i London, etter en barnepike til sin lille sønn Patrick.
Mary ringte opp et lokalt byrå. Den eneste som var tilgjengelig var en 18-årig som heter Diana Spencer.
Diana kom til et intervju, og Mary ansatte henne på stedet. Hun betalte Diana $ 5 i timen for å gjøre huslige oppgaver, som å ta seg av klesvask, oppvask og å rydde leker.
En dag fant Mary et innskudds-slipp fra Diana’s bank under sofaen – og fordi Mary jobbet med økonomi, skjønte hun at navnet på Diana-sjekken viste hvem hun egentlig var.
Mary oppdaget at denne sjenerte og godmodige barnepiken faktisk var Lady Diana Spencer – en aristokrat fra en av Englands eldste familier.
Så før Diana ble Storbrittanias prinsesse, jobbet hun for $ 5 i timen med å ta vare på en søt liten gutt som heter Patrick.
Se Mary fortelle om tiden med Diana som hushjelp og barnepike her:
Mobbing er et stort problem som mange barn dessverre blir utsatt for hver dag. Vi vet at det er rundt 63.000 barn i Norge som blir utsatt for mobbing.
Mobbing ødelegger livene til de stakkars barna, så er eneste måten å bli kvitt problemet på er å drive holdnings-endrende arbeid ovenfor barn og unge, og øke bevisstheten deres om hva konsekvensene kan bli av mobbing.
Vi kom over en nydelig historie som viser hvordan en lærer gjorde dette på en glimrende måte i klasserommet sitt. Hun publiserte metoden sin på Facebook, og den har siden blitt lest og anerkjent av mennesker verden over.
Her kan du lese hva denne læreren gjorde. Les hele saken, og del den gjerne videre for å vise et glimrende eksempel på hva vi voksne kan gjøre for å få slutt på mobbing.
«I dag viste jeg elevene to epler i klasserommet.
Det elevene ikke visste var at jeg på forhånd hadde sluppet det ene eplet flere ganger i bakken. Det var skadet på innsiden, men på utsiden så begge eplene like gode ut.
Elevene fikk i oppgave å beskrive hvordan eplene så ut. Som jeg tenkte så ble eplene beskrevet på samme måte. De var røde, hadde samme størrelse og så begge veldig gode ut.»
«Jeg holdt opp eplet som jeg hadde sluppet i gulvet. Jeg fortalte elevene at jeg mislikte dette eplet. Jeg synes det var stygt, det hadde feil fasong, til og med feil farge.
Siden jeg ikke likte dette eplet, burde ikke elevene like det heller. Jeg fortalte at også de burde snakke nedlatende om dette eplet.
Elevene så rart på meg. Men de fulgte instruksjonene mine. Vi sendte eplet rundt i klasserommet, og alle elevene fikk si stygge ting om eplet.
Elevene tok oppgaven seriøst. Eplet fikk så mye dritt sleng etter seg at jeg faktisk begynte å synes synd på det.»
«Etterpå sendte jeg rundt det andre eplet. Nå skulle elevene si pene ting om dette eplet. Godordene haglet. Du er flott, skallet ditt er nydelig, du har en fin farge, osv.
Når begge eplene hadde tatt runden, holdt jeg dem opp samtidig. Vi snakket igjen om likhetene og ulikhetene mellom eplene. Elevene mente at ingenting hadde endret seg, de så fremdeles helt lik ut på utsiden.
Jeg delte da eplene i to. Eplet som vi hadde sagt fine ting til, var friskt, saftig og hadde en fin farge på innsiden.
Eplet som vi hadde snakket nedlatende om var tydelig skadet. Det var bløtt på innsiden og hadde stygge merker.»
«Elevene forsto med en gang hva som hadde skjedd. Det vi kunne se på innsiden av eplene er akkurat det samme som skjer med oss mennesker når noen behandler oss dårlig gjennom ord eller handlinger.
Når mennesker, og da spesielt barn, blir mobbet, får de det vanskelig på innsiden. Men det er ikke alltid det vises på utsiden.
Hadde vi ikke delt eplene i to, ville vi aldri forstått hvor mye smerte vi hadde forårsaket for eplet vi behandlet dårlig.
Jeg fortalte elevene en historie fra mitt eget liv. For en uke siden hadde noen sagt noe stygt til meg. På utsiden var det umulig å se at dette gikk inn på meg, men på innsiden ble jeg skadet. Jeg følte smerte og ubehag av de stygge ordene.
Epler kan ikke gjøre så mye fra eller til dersom de behandles dårlig. Men vi mennesker har makt til å hindre at slikt skjer.
Vi må lære våre barn at det ikke er greit å si stygge ting til hverandre. Vi må snakke med barna våre om hvordan dette vil påvirke følelsene til andre mennesker.
Vi må lære barna våre å være der for hverandre, å si stopp til de som mobber, akkurat som en liten jente i klassen min gjorde i dag. Hun nektet plent å si stygge ting til eplet.
Dersom ingen bryter inn å stopper mobbingen vil barnet som blir mobbet få mer og mer skade på innsiden. Vær så snill, la oss oppfostre en generasjon av snille, omsorgsfulle barn.
Tungen har ingen ben, men den er sterk nok til å knuse et hjerte. Så vær forsiktig med hva du sier.»
Del gjerne denne kloke lærerens metode med dine venner, så kanskje den kan gjøre en forskjell!
To bestevenner blir gjenforent etter at båten kantret i Victoria i Australia. Fiskerens båt gikk på grunn og han ble reddet – men han var i stor sorg fordi han trodde han hadde mistet sin elskede hund Jack.
Sorgen ble til glede når Kystvakten noen timer senere kom til land med Jack om bord – i live , og i fin form.
Det er nesten umulig å ikke bli varm om hjertet av å se denne gjenforeningen.
Se den følelsesladde gjenforeningen selv i klippet under, og del gjerne dette vennene hvis du også ble glad av å se dette:
En liten oterunge befant seg helt alene, den lille fyren hadde falt ned i en kanal, men heldigvis ble han reddet av en pensjonist, men familien hans var borte.
Den lille fyren fikk navnet ZooToby, og ble plassert hos Wildlife Reserves Singapore, og passet på av et fantastisk team – til han var klar for å bli satt ut i naturen igjen. Teamet kunne bare håpe at oteren skulle bli akseptert av familien sin.
Her følger vi ZooTobys reise tilbake til familien sin.
20 mennesker hjalp til for å spore opp ZooTobys familie, for så å vente til det rette øyeblikket for å slippe den lille oteren fri.
Alle var spente på om familien ville godta den oteren.
I klippet under får du se hvordan det gikk når familien så igjen den lille oteren:
