Kineseren åpner privatklinikk med prisgaranti, men hva som skjer når advokaten prøver å lure ham?….Haha!

En kinesisk lege får ikke jobb på et sykehus i Amerika, så han åpner en egen klinikk, hvor han setter ut et skilt som sier: «FÅ BEHANDLING FOR 200 KR – 1000 KRONER TILBAKE OM DU IKKE BLIR KURERT»

En amerikansk advokat tenker at dette er en fin mulighet til å tjene 1000 kroner, og drar til klinikken.
Advokaten: «Jeg har mistet smakssansen min.»
Kineseren: «Sykepleier, hent medisinen fra boks nummer 22, og putt tre dråper i pasientens munn.»
Advokaten: «Æsj, dette er parafin.»
Kineseren: «Gratulerer, du har fått tilbake smakssansen din. Gi meg 200 kroner.»
Den irriterte advokaten kommer tilbake etter noen dager for å få tilbake pengene sine.

Advokaten: «Jeg har fått hukommelsestap. Jeg husker ingenting.»
Kineseren: «Sykepleier, hent medisin fra boks nummer 22, og putt tre dråper i munnen hans.»
Advokaten (irritert): «Dette er parafin. Du ga meg dette sist gang for å få tilbake smakssansen min.»
Kineseren: «Gratulerer, du har fått tilbake minnet ditt. Gi meg 200 kroner.»
Den illsinte advokaten gir han pengene, og kommer tilbake en uke senere – bestemt for å få tilbake de 1000 kronene.
Advokaten: «Synet mitt har blitt veldig dårlig. Jeg ser ingenting.»
Kineseren: «Vel, jeg har ikke noe medisin for det, så ta disse 1000 kronene.»
Advokaten (stirrende på pengene): Men dette er 200 kroner, ikke 1000 kroner!»
Kineseren: Gratulerer, du har fått tilbake synet ditt. Gi meg 200 kroner.»

Legen: Gratulerer, du har fått tilbake synet ditt. Gi meg 200 kroner.» 😉

Det står tre guttunger på trappen for å selge ham lodd, men når han spør hvem det er til inntekt for?…Herlig!

EN LITEN JULEHISTORIE:

Tre forsiktige bank på døra, nesten ikke hørbare. Gamle Evensen reiste seg møysommelig, kroppens protester tydet på nært forestående væromslag. Ja ja, så ble det vel kaldere igjen, hva annet kunne man vente. Det var tross alt godt inn i adventstiden.

Utenfor sto tre guttunger i tripp-trapp-høyde, trolig brødre, etter utseendet å dømme.
– Skal du kjøpe lodd? spurte den høyeste, den eldste, han kunne være omtrent 10. Den mellomste holdt fram en bunke med sammenbrettede papirlapper. Den minste – trolig rundt 4-5 år gammel – dro den ene votten kjapt under nesen, ting tydet på at den manøveren hadde han utført flere ganger denne dagen.
– Hvor mye koster det, da? undret Evensen.
– To kroner loddet. Men du får tre for en femmer.
Den eldste kunne tydeligvis litt om salgsteknikk.
– Kan jeg vinne noe fint, da?
Guttene vekslet kjappe blikk.
– Det er en fruktkurv, sa den eldste, det var han som var salgssjef, skjønte Evensen.
– Men vi har den ikke med oss, altså. Du må få den senere, hvis du vinner.
– Vi ha’kke laga’n enda heller, glapp det fra den minste. Han fikk straks irettesettende blikk fra sine to eldre brødre, og kikket beskjemmet ned i bakken.

– Hvem er det til inntekt for, da?
– Hæ?
– Hvem får pengene?
Det spørsmålet kom visst overraskende på dem, for alle tre ble helt stumme, de så fra den ene til den andre før den eldste til slutt stotret fram:
– Det er til noen som trenger dem!
– Er det kanskje til Unicef eller en annen veldedig organisasjon?
– Nei …
– Foreldreløse barn i Afrika, eller kanskje hjemløse her i Norge?
Nei, det var nok ikke det heller. Guttene ble plutselig veldig urolige, den eldste sto og småsparket på en stein som lå ved inngangsdøra, og som fungerte som dørstopper om sommeren. Den mellomste dyttet borti ham og hvisket noe i rivende fart inn i øret hans, Evensen hørte to ord, ”fortelle” og ”sant”.
Den eldste trakk resignert på skuldrene.
– Jo, det er til søstera våres, nærmest hvisket han. – Hun ble født i går, også har vi ikke penger til julegave til henne, for vi visste ikke at hun skulle bli født enda. Mamma sa at hun ikke kom til å bli født før lenge etter julaften, også ble hun det likevel …

Fem minutter senere lukket Evensen døra. I hånden hadde han ti papirlapper, møysommelig nummererte fra 1 til 9. Den tiende sto det ”premi” på. De var blitt dyre, loddene, ti kroner stykket hadde han gitt for dem, og han hadde forsikret ungene om at det ikke var så farlig med den ”premin”. Han hadde så mye frukt og slikt, så han kom nok ikke til å få spist opp mer, trodde han. Og det hadde jammen vært ”premi” nok å se ansiktene til guttungene da han ga dem hundrelappen, og se dem hoppe og danse nedover veien etterpå.

Han kikket i speilet i gangen da han gikk forbi, og nikket et fornøyd ”God jul” til seg selv.
Og jammen skimtet han en liten glorie over hodet sitt også, han var iallfall nesten sikker på at det var det det var. 😉

Gullsmeden mister tålmodigheten med den krevende kunden – men resultatet? … Haha!

Ottar var utålmodig og maste på gullsmeden som skulle gravere i ringene:
– I den ene skal det stå «Din hengivne Ottar» og i den andre: «Din hengivne Grete». Skjønner du det?
– Det skal gå bra, svarte gullsmeden.
– Og så må du lage to hender som møter hverandre. Forstår du?, fortsatte Ottar…

– Jada, jada, sukket gullsmeden.
– Og så får du sikkert plass til to hjerter og…
Da avbrøt gullsmeden:
– Å dra til helsike!
– Ja, ja, sukket Ottar,– får du plass til det også, så ta med det også! 😉

Gårdskona ringer lensmannen for å fortelle at det er en elefant i åkeren, men da han spør hva den gjør der?…Haha!

Et sirkus turnerte en gang på Sunnmøre. I Ørsta klarte en av elefantene å stikke av fra sirkuset og tok seg en tur ut i bygda.

Ved en gård ble dyret sulten og fant seg en åker hvor det begynte å forsyne seg av kålrabiene som var plantet. Kona på gården, som aldri i sitt lange liv hadde sett en elefant, fikk øye på skapningen ute på jordet. Hun tok opp telefonen og ringte sporenstreks til lensmannen i Ørsta.

– No må du koma med ein gong, kommanderte kjerringa, – det står eit uhyre ute i åkeren og dreg opp kålrabier med halen sin.
– Men kva gjer uhyret med kålrabien som det dreg opp med halen?, spurte lensmannen tvilende.

– Nei, det vil eg ikkje fortelja deg, svarte bondekona. – For det vil du aldri tru likevel.. 😉

De ti bud kan være vanskelig å huske for noen og en hver, her får vi dem fra barnemunn!

Barn er så herlige, de hører ting fra voksne og lager sin egen konklusjon av hva som ble sagt, hvis de i det hele tatt har det fått med seg…

Disse barna har fått i oppgave å si de ti bud, og slik er deres måte å si det på:

Du skal ikke ljuge. (Halvor,6år)
Du skal ikke stjele fra de fattige hvis de ser det. (Frida,6 år)
Du skal herde din farmor så hun kommer til himmelen. (Caroline, 7)
Du skal ikke bølle. (Halvor, 6 år)
Du skal ikke begjære din ektefelle eller andre arbeidsfolk.(Christian,9år)
Du skal ikke slå i hjel tiden. (Karina, 6år)
Du skal holde sammen i tykt og tynt. (Kim Andre, 7år)
Du skal bare slå noen hvis du absolutt må. (Henriette, 7år)
Du skal ikke bakvaske noen bak deres ryggmarg. (Oscar, 7år)
Du skal oppbevare din neste som deg selv. (Runa,8år)
Liten tue kan velte stor tass. (Christian, 8år)
Du skal høre på moren din samme hva hun sier, og hvilket tonefall hun bruker. (Thomas Andre, 7år)
Du skal bevare deg vel. (Kristin, 8år)

Sekretæren kunne ikke utføre de «spesielle tjenestene» den dagen, men da hun var villig til gjøre en vri?… Haha!

En sjef skulle ansette en ny privatsekretær til sitt kontor. Han satte inn en annonse: «Storbrystet sekretær med fordelaktig utseendet søkes til mitt kontor.
Spesielle tjenester kreves, høy lønn»….
Han fikk mange svar, og intervjuet flere stor-brystede skjønnheter.

Han bestemte seg til slutt for en enormt søt jente. Da lønn og annet skulle diskuteres , ble han litt skamfull over at han hadde stilt de kravene han hadde, så han spurte om «det med spesielle tjenester, er det ok for deg.» «Ingen problem . Jeg har ingen kjæreste og du ser ut som en trivelig fyr», svarte jenta. Sjefen ble både litt rød og flau og forklarte videre: «Så bra ! Om det nå skulle ha seg at jeg ville ha litt moro og kos med deg, og for at ingen skal forstå hva vi prater om, kommer jeg til å si at jeg vil ha skrevet et brev til Sudan» «Ok», sa jenta.

Det gikk et par dager og sjefen kjente lysten steg og han trykte på callingen og sa: » Jeg skulle ha skrevet et brev til Sudan!» Svaret drøyde litt, men kom til slutt. «Gjerne , men nå har det seg sånn at jeg har det røde fargebåndet i skrivemaskinen i dag.» «Jahaaaa «, svarte sjefen, «da får vi ta det en annen dag .» Det gikk en liten stund og sekretæren syntes hun sviktet sjefen sin og trykte på callingen: «Angående det brevet , vi kan jo ta det muntlig…»

» Det er for sent» – jeg skrev det nettopp for hånd…»! 😉

Nordmannen blir provosert av det svensken sier – men svaret hans er hysterisk morsomt!

En nordmann er ute og og spiser lunch, og ved siden av ham sitter en svenske som tygger tyggegummi.

Uoppfordret innleder svensken en samtale: “Spiser dere nordmenn virkelig hele brødet?”
Nordmannen lar motvillig maten ligge og svarer: “Ja, naturligvis!”.

Svensken leker med tyggegummien i munnen og sier: “Det gjør vi ikke hos oss, hos oss i Sverige spiser vi kun det innerste av brødet. Brødskorpene blir samlet i en container, bearbeidet og formet til croissanter og solgt til Norge.”

Nordmannen hører bare så vidt etter. Svensken smiler og spør videre: “Spiser dere også syltetøy til brødet?”

Nordmannen svarer lett irritert: “Ja, naturligvis”.

Mens svensken tygger tyggegummi mellom tennene, sier han: “Ikke hos oss, hos oss i Sverige spiser vi kun frisk frukt til maten. Skallene og restene blir samlet i en container, bearbeidet til syltetøy og solgt til Norge.”

Nå er det blitt nordmannens tur til å spørre!

“Si meg en ting”, spør nordmannen. “Har dere også sex i Sverige?”

Svensken smiler og svarer: “Ja, naturligvis har vi sex i Sverige!”

Nordmannen lener seg over bordet og spør :

“Hva gjør dere med kondomene etter at de er brukt?”

“Dem kaster vi da!”, svarer svensken.

Nå begynner nordmannen virkelig å smile.

“Ikke hos oss, hos oss i Norge blir alle brukte kondomer samlet i en container, bearbeidet, smeltet og solgt til Sverige som tyggegummi.” 😉

Gutten spør faren sin hvorfor kua er så lang i ansiktet, men svaret han får på det?…Haha!

Frøken hadde gitt førsteklassingene hjemmelekse, de skulle finne ut hvorfor kua er så lang i ansiktet.
Lille Ola tar oppgaven alvorlig, og spør faren sin om hjelp.

Og da frøken neste morgen spør om noen har klart å løse oppgaven, vifter Ola iherdig med begge henda.

-Værsågod Ola.
-Ja, jeg har spurt far, og han vet ganske bra mye, og så sa han at jeg skulle hilse frøken og si at hvis hun hadde blitt dratt i puppen to ganger om dagen og bare fikk seg mannfolk en gang om året, så ville hun bli like lang i ansiktet selv! 😉

Læreren blir sjokkert av guttens svar, og lar spørsmålet gå videre til en liten jente – men svaret hennes…. Haha!

En lærerinne spurte sine tredjeklassinger det alltid like relevante spørsmålet:
«Hva vil du bli når du blir stor»
Klassens midtpunkt, Jonas svarte kjapt:

«Jeg vil bli millionær, dra på de dyreste nattklubbene, få den mest sexy dama og gi henne en Ferrari, en leilighet i Paris, et stort hus i Hollywood, et privatfly slik at hun kan reise jorden rundt, og et kredittkort slik at hun kan kjøpe alt det hun vil.
Ja, og så vil jeg ha sex med henne 3 ganger om dagen»

Lærerinnen ble sjokkert over Jonas sine svar, og visste ikke helt selv hva hun skulle si.
Ute av stand til å komme med et skikkelig svar, fortsatte hun spørsmålsrunden:
«Og hva med deg Ellinor?»

– «Jeg skal bli kjæresten til Jonas!» 🙂