Humor og rørende historier
De ble fortalt at gutten som har cerebral parese aldri ville kunne gå, så når far kommer hjem etter lang tid som marinesoldat forventer han å møte gutten sin i rullestol, men overraskelsen er stor når gutten kommer gående mot ham med forsiktige skritt.
Han har lært seg å gå mens far var borte! For et lykkelig møte mellom far og sønn.! 🙂
Soldaten har reist i 22 timer for å overraske sin kone som har født deres datter, det blir et svært rørende øyeblikk.
Etter at de har vært alene med den nyfødte en liten stund, kommer også deres to år gamle sønn inn, for han er også lykkelig for at pappa har kommet hjem til dem! 🙂
Far tar fram gitaren og synger og spiller. Det blir en herlig duett når veslejenta stemmer i med stor innlevelse.
Jeg kan ikke annet en å smile av dette koselige klippet av far og barn som synger duett, så koselig familieidyll! 🙂
Moren til syv år gamle Audrianna forteller at datteren blir mobbet på skolen og at 7-åringen liker aller best er å kjøre på «motorsykkelen» sin.
Moren tok kontakt med gutta i MC-klubben «The Punishers», og fortalte om datterens lidenskap for motorsykler. De ser kanskje litt tøffe og skumle ut, men det de gjør er fantastisk.
De ville hjelpe Audrianna. Hun fikk til og med kjøre med motorsykkelgjengen til skolen.
MC-gjengen forteller at de vil hjelpe henne på alle måter de kan.
«Vi sier hun se på oss som onkler», fortalte lederen av «The Punishers». 🙂
Se den rørende filmen her:
Han treffer en liten kråkeunge, han ber den om å gå tilbake til foreldrene sine. Han vet ikke om det er bra at den har så nær kontakt med et menneske, men kråkeungen stoler på ham og vil være sammen med ham, men den har foreldrene i nærheten, så det er ingen fare… 🙂
Er du klar til å ta praten med dine barn? Eller vil du heller la skolen gjøre det for deg? Kanskje skolen vil gjøre en bedre jobb med å forklare alle detaljene? Etter å ha lest dette, jeg tror du vil ønske å gjøre det selv for dine barn.
En dag i november når datteren min var ferdig på skolen, plukket jeg henne opp. Hun hoppet bortover mot bilen, og krabbet kjapt inn i baksetet.
«Hva har du gjort i dag?» spurte jeg henne. Hun hadde gledet seg til å fortelle meg det.
«Vi har lært at gutter er annerledes enn jenter» sa hun med den lyse stemmen sin.
Når jeg så i speilet i bilen, kunne jeg så vidt se toppen av hodet hennes.
«Læreren min sa at gutter har en ting jenter ikke har», la hun til.
«Vel, ja, det har de jo», sa jeg forsiktig.
Jeg kunne ikke komme på noe annet å si, så vi var stille i noen minutter. Så begynte hun å mumle noe mer: «Det er sånn jenter vet at gutter er gutter» sa hun. «De ser at noe henger ned, og vet at det er en gutt».
Mentalt kalkulerte jeg hvor lenge det var igjen før vi var hjemme. Vår fem minutters lange samtale føltes ut som om den hadde vart i en time.
«Visste du at gutter blåser seg opp når de ser en jente?» Jeg svetta i hendene. «Ehh, vel..».
Jeg lette etter noe mer jeg kunne si, for å bytte samtaleemne, når hun spurte: «Hvorfor liker jenter gutter som har sånne?».
På dette tidspunktet hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg mener, hvilken kvinne er det som aldri har stilt seg selv det spørsmålet?
«Eh, eh, vel», stammet jeg.
Hun ventet ikke på svaret mitt. Hun hadde sitt eget. «Det er fordi den beveger på seg når de går, og når en jente ser det, så vet de at det er en gutt og at de liker dem. Så ser gutten jenta, og blir større, og da vet jenta at han liker henne også. Og så blir de gift. Og så blir de kokt».
Den siste delen gjorde meg forvirret, men jeg syntes hun hadde et godt grep om det hele.
Så fort vi kom hjem og hadde kjørt inn i garasjen, hoppet hun ut av bilen, og fisket opp noe fra sekken sin.
«Jeg har laget en tegning» sa hun. «Vil du se?»
Jeg var ikke sikker på om jeg ville, men jeg så på den likevel. Jeg måtte sette meg ned.
Der, oppblåst, i all sin prakt, og svært attraktiv for kvinner, var en tegning av en stor kalkun. Med sitt kjøttfulle fremspring som hang fra toppen av nebbet – det er den tingen som kvinnelige kalkuner tiltrekkes av og finner uimotståelig. Den var fantastisk. Halefjærene sto rett opp, og han sto sterkt og stolt.
Datteren min ble litt fornærmet fordi jeg lo til jeg grein. Men når jeg fortalte at jeg elsket tegningen – noe jeg gjorde – glemte hun ergrelsen.
Det var slutten på hendelsen, for henne i hvert fall. Jeg er ikke like heldig.
Hvert eneste år kommer jeg på samtalen, og for å være ærlig, jeg har ikke sett på en kalkun, eller en mann, på samme måte siden den gang… 😉
Kilde Hrtwarming.com
Denne historien skal visstnok stamme fra et sykehus i USA. Den handler om en søt, gammel dame, som ikke får ordentlige svar på spørsmålene sine.
Men damen er ikke tapt bak en vogn. Det hun gjør, for å få de svarene hun trenger, er helt enkelt genialt.
Om historien er sann? Det vites ikke. Men her den gamle damens navn endret , og gjort om til norsk. 🙂
Den eldre damen ringte til sykehuset. Hun ventet lenge i telefonen. Ventemusikken rakk å bli spilt 4 ganger før hun fikk svar i andre enden. Gamlemor spurte:
«Er det mulig å få prate med noen som kan fortelle meg litt om hvordan det går med en pasient?»
Vedkommende hun pratet med svarte at han kunne gi litt informasjon. Han måtte bare vite pasientens navn og nummer på rommet.
Den gamle damen svarte:
«Jorunn. Rom 503.»
Mannen i den andre enden ba hun vente litt. Han skulle forhøre seg med en sykepleier. Etter noen minutter var han tilbake i røret.
«Jeg har gode nyheter til deg. Sykepleieren til pasienten forteller at det år veldig bra med Jorunn. Blodtrykket er fint, alle målinger ser bra ut, og legen har journalført at hun vil bli skrevet ut på førstkommende mandag.»
Den gamle damen ble svært glad og svarte:
«Tusen takk! Det er jo helt supert! Gud være med deg!»
Mannen svarte at det skulle da bare mangle, han lurte så på om dette var et familiemedlem av innringeren.
«Nei. Du prater med Jorunn på rom 503. Ingen forteller meg noe som helst!! 😉
Far og datter starter en rolig bryllupsdans, men i neste øyeblikk kaster far jakka og de overrasker alle med en fantastisk dans de må ha øvd lenge på. 🙂
Far og hans datter på seks år danser etter Justin Timberlakes nyeste sang som heter «Can not Stop The Feeling!» Far elsker denne sangen og er overbevist om at dette er sommerens slager, uansett så er det en flott danseoppvisning de viser oss 🙂
Martin Pistorius fra Sør-Afrika var en frisk gutt inntil han var 12 år gammel, men dag han kom hjem fra skolen følte han seg syk, kroppen ble svakere og han mistet kontrollen over musklene og evnen til å kommunisere, legene fortalte foreldrene at han ikke var bevisst, men det stemte ikke, han var våken, men ingen skjønte det. Han følte seg som et «spøkelse» som ingen brydde seg om.
Han overhørte mange samtaler og han hørte til og med at moren faktisk ønsket at gutten hennes skulle dø, hun ante ikke at han observerte og forsto det, hun er fryktelig lei seg for at hun kunne si noe sånt nå, men den gangen trodde hun det ikke var noe håp for gutten.
Etter at han våknet fra koma begynte han på skole og han begynte å trene, tok førerkort og giftet seg med joanna som er en venninne av søsteren hans.
Nå har han skrevet en bok som han har kalt Ghost Boy hvor han beskriver sitt liv hvor han var fanget i sin egen kropp og sitt eget hode i 12 år. På norsk heter boka » Da jeg var usynlig» og er Bokanmeldelse fra VG om den.
Se det gripende historien i videoen her:
