Stikkord: mennesker

Treåringen forsvant sporløst i skogen – 15 timer senere oppdaget redningsfolkene det utrolige!

Tre år gamle Victoria forsvant fra hjemmet sitt en kald vinterdag. Hun gikk seg vill i en stor skog som ligger like bak huset hvor hun bor.

Grunnen til at Victoria hadde gått ut i skogen var fordi hun trodde at familiens hund, Blue, hadde forsvunnet. Hun ville finne hunden.

Hjembyen var rystet etter nyheten om den forsvunne jenta. Store leteaksjoner ble satt i gang. I 15 timer deltok store styrker i søket etter 3-åringen, flere helikoptre bisto i arbeidet. Men til ingen nytte. Victoria var sporløst forsvunnet.

Plutselig fikk et av helikoptrene øye på noe. Det så ut som en hund som lå inntil et lite menneske. Da de kom nærmere kunne de se at det var hunden Blue som hadde lagt seg sammenkrøllet rundt lille Victoria.
Han beskyttet henne både mot kulde , ville dyr – og fremmede mennesker. Først da Victoria reiste seg opp og smilte, tillot hunden redningsfolkene å komme nærmere.

Hun var sterkt nedkjølt, og ble sendt direkte til sykehus med helikopter.

Familiehunden Blue reddet utvilsomt livet til den lille jenta. Han hadde lagt seg over Victoria, og ligget der i timevis. Med minusgrader i lufta hadde hun ikke overlevd om det ikke hadde vært for hunden Blue.

I klippet under får vi en reportasje om denne historien:

Hunden går lange turer hver dag etter eierens død, men en dag følger sønnen etter og innser den hjerteskjærende sannheten!

Den lille hunden Cesur var alltid ved eieren Mehmet sin side, men en dag ble Mehmet ble syk og måtte legges inn på sykehus, og etter det ble han lam, og det styrket forholdet de to hadde enda mer.
«Etter at pappa ble lam, fikk de en helt annen kontakt, men da far lå på sykehuset sine siste år, sluttet Cesur rett og slett å spise.» -sier Mehmets sønn, Ali.

Dessverre gikk Mehmet bort til slutt, og forlot sin elskede hund. Ali så at hunden begynte å gå lange turer for seg selv. Han kunne være borte i flere timer før han kom tilbake. Han lurte selvfølgelig på hvor Cesur gikk hen, og fulgte etter ham en dag.


Bildekilde boredpanda

 

Da han så hvor hunde gikk, trillet tårene.
Cesur til stede da Mehmet ble gravlagt, så han visste hvor graven var.

Da det var begravelse og kisten skulle bæres til stedet for den siste hvilen, var det Cesur som gikk først i gravfølget.


Bildekilde boredpanda

 

Etter begravelsen tok Ali med seg hunden hjem. det var da Cesur begynte å gå lange turer for seg selv hver dag.

Hver dag gikk Cesur til Mehmets grav. Der satt han bare helt stille. Vaktmesteren på kirkegården fortalte Ali at dette var noe hunden gjorde hver dag.


Bildekilde boredpanda

 

Ali ble rørt til tårer og bestemte seg for at han fra denne dagen av, skulle være med Cesur til graven.

Hvil i fred Mehmet. Det er ingen tvil om at din lille bestevenn savner deg masse! 💖

Han trodde aldri han skulle få se igjen hunden sin som ble stjålet for 8 år siden – se øyeblikket når døren går opp.

Det har gått 8 år siden Joshua Edwards mistet rottweilervalpen sin Duke. Valpen var knapt et år gammel da han plutselig forsvant fra Josvas hage. Joshua lette og lette, men til slutt måtte han innse at Duke trolig hadde blitt stjålet.

Han trodde aldri at han skulle få se hunden sin igjen, ikke før han fikk han en telefon fra et dyrehospital som hadde sporet Duke til ham via hundens mikrochip. Da han fikk han høre at en kvinne hadde funnet den nå 9-årige hunden Duke vandrende på gata, fikk han sjokk.

I dette klippet sitter Joshua på venterommet og venter nervøst på å møte hunden sin igjen- et øyeblikk trodde han aldri han ville oppleve. Og deres gjenforening er virkelig så rørende.

«Du er fortsatt en kosegutt,» sier Joshua til Duke med tårer i øynene.

Se øyeblikket da de to gjenforenes, det er virkelig rørende å se:

 

Den lille jenta har lært seg en ny grimase, se hvor morsom hun er når hun viser den til mamma!

Den lille jenta har lært seg en ny grimase, hun prøver å skjule nesa for mamma, og bryter ut i latterkrampe over hvor morsom hun selv er.

– Og det gjør mamma også for morsom det er hun, det er det ingen tvil om, denne jenta kan nok ha en stor fremtid som komiker! 😉

Se det herlige klippet her:

Den unge jenta fant hesten døende i en grøftekant – det som skjer videre er virkelig så flott å se!

Tenåringen Kelsey Allonge og moren var ute og kjørte en morgen, og oppdaget en underernært hest som lå i en grøft. Hesten hadde stukket av fra eieren som vanskjøttet den, og hadde falt om av utmattelse.

Kelsey skjønte at hun måtte få hesten hjem for at den skulle overleve, og gikk den 1,5 mil lange veien hjem. Det er et mirakel at hesten greide å gå i 4 timer i den forfatningen den var i.

Kelsey ga aldri opp at hesten, som hun har gitt navnet Sunday, skulle bli sunn og frisk hun sov sammen med hesten de fem første nettene, for hvis Sunday skulle dø, så skulle den ikke dø alene, sier hun.

 

Så fantastisk at hesten Sunday har fått trygt og godt hjem hos Kelsey og hennes familie. 🙂

Se det rørende klippet under her:

Pappa tar med treåringen i studio for å spille A-ha sin store slager – følg med når hun begynner å synge!

Pappa lar datteren Amelia på tre år få være med i studioet på sin Youtubekanal FREE DAD VIDEOS hvor de to tolker en sang vi i Norge kjenner ekstra godt.
De synger «Take On Me» av A-ha.

Ikke bare får den søte jenta lov til å synge med, men hun får være med å spille på instrumentene. Her har de laget en helt ny versjon av den kjente sangen.

Se klippet under og følg med når Amelia synger i mikrofonen:

Willie Nelsons sønn gleder alle med å improvise sin fars klassiker!

En sen kveld var det musikalsk «jam» på cruisebåten Sandy Beaches Cruise,  da kommer Willie Nelson sønn, Lukas og begynner å synge sammen med Red Young og Friends i en fremførelse av «Always On My Mind» etter at noen i publikum hadde ønsket seg den sangen.

Hvis du ikke har hørt Lukas synge før, så får du høre en godbit. Han har sin egen unike stemme og talent, men det er vanskelig å ikke høre et lite ekko av hans far mens han synger sin fars klassiker.

Lukas Nelson er sanger og musiker, akkurat som sin far og er en del av en gruppe som heter “Lukas Nelson & Promise of the Real”, som består av Lukas Nelson, Corey McCormick, Anthony Logerfo, Tato Melgar,med assosiert medlem Micah Nelson.

Han og hans band er regelmessig på turne i USA. Ved denne anledningen synger han uten sitt eget band, og både er bandet på båten og publikum lykkelige for at han gjorde det!

Lytt til den fine stemmen hans,  og se den gode stemningen i klippet under her:

 

 

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Bestefar søler ved matbordet, da gjør barnebarnet noe som gir foreldrene en tankevekker.

En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.

Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.

I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»

Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.

Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.

Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.

Del gjerne om du er enig!