Vivian Keith var bare to år gammel da han ble diagnostisert med lymfoblastisk leukemi. Sykdommen innebar ikke bare at 2-årige Vivian måtte kjempe for livet sitt, men hun måtte også skjermes for omverden på grunn av cellegiftbehandling. Hennes eneste kontakt med omverdenen var gjennom sykehusvinduet.
Men da den lille jenta følte seg mest ensom oppsto det et vennskap som ingen hadde forventet.
Vivian tilbringe mange timer med å se ut av viduet, og etter en stund oppdaget foreldrene hennes at noe spesielt hadde fanget hennes oppmerksomhet. Det var en gjeng med bygningsarbeidere som jobbet like utenfor Vivians vindu og det tok ikke lang tid før de oppdaget at de hadde en tilskuer.
Og Vivian var virkelig en trofast tilskuer – hver dag satt den lille jenta i sykehusvinduet og vinket til mennene som jobbet utenfor.
Moren til Vivan skjønte hvor viktig dette var for Vivian – takket være bygningsarbeiderne, hadde den lille jenta kontakt med omverdenen.
«Hver morgen våknet vi opp og vinket til arbeiderne. Og vi måtte alltid vinke helt til noen vinket tilbake, forteller mor Ginger Keith til USA Today.
Travis Barnes og Greg Combs var en del av arbeidsteamet som jobbet på byggeplassen utenfor vinduet til St. Louis Barnas sykehus, hvor Vivian var.
De vinket til mange forskjellige barn mens de var der, men begge så at det var et barn som alltid var på plass. Uansett hvilken dag det var, var Vivian alltid i vinduet for å vinke til mennene.
Men da den lille jenta hadde en ekstra vanskelig tid på sykehuset, skjedde det noe uventet. Plutselig oppdaget de en melding utenfor vinduet – og moren klarte ikke å holde tårene borte da hun så hva som sto der.
Det var tydelig at lille Vivian hadde rørt noe ved bygningsarbeiderne. Men historien om deres vennskap slutter ikke der.
Etter at moren og datteren så den personlig meldingen, var de fast bestemt på å møte dem, så Vivian skulle endelig få møte de snille mennene som holdt henne med selskap i løpet av den isolerte og ensomme tiden på sykehuset.
Og mennene var glade for få hilse på Vivian.
«Jeg er virkelig rørt, og innser hvor godt mitt eget liv er,» sier Travis Barnes.
Her kan du se det fantastiske øyeblikket når de uventede vennene møtes til slutt – uten et vindu som skiller dem.
Det er vanskelig å ikke bli rørt når vi ser hvor mye denne kontakten har betydd for den lille jenta, og også for de snille arbeiderne! 💖
https://www.youtube.com/watch?v=xi3DQl3J62U
