Datteren har CP og kan ikke sitte i kundevogna, det butikken gjør for dem får mamma til å gråte gledestårer!

Det å gå i butikken kan være slitsomt, men det er noe er noe de fleste av oss må gjøre. Og oppgaven kan bli enda mer stressende når små barn kommer inn i bildet.

Men mange barn elsker en tur på supermarkedet. Alle de spennende tingene i hyllene, å hjelpe til å velge varer eller å bare sitte i vogna og ta det med ro. For Melody og hennes  datter Beatrice på nesten 3 år er situasjonen annerledes.

Beatrice lider av cerebral parese, forkortet CP, som er den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn og ungdom. På grunn av det, har hun ennå ikke har lært å snakke eller gå, noe som vil være en utfordring for mor når de går shopping. Beatrice kan ikke bruke setet i vogna, og Melody har dermed både vogn og Beatrices rullestol å slite med.

Når butikksjefen innså hvor mye trøbbel Melody gikk gjennom bare for å kjøpe mat, bestemte han seg for å gjøre noe med det. Han ville at lille Beatrice skulle få sin egen vogn som var fullstendig tilpasset henne, og resultatet er enestående.

 

Melodys reaksjon når hun kommer inn i butikken og ser hva de ansatte har gjort for datteren sier alt!

Se den rørende filmen her:

Forskning fastslår at besteforeldre som passer barnebarna mye lever lenger!

Alle som har barnebarn vet hvor mye glede de gir oss og hvor mange fantastiske øyeblikk vi kan skape i sammen. Men det er en annen stor, og ikke minst ukjent fordel – nemlig at de som passer sine barnebarn regelmessig, også lever lenger.

En studie som nylig ble publisert av Edith Cowans universitet i Australia viser at beteforldre som passer barnebarna mye, lever opptil fem år lenger! Det skriver nyhetsmagasinet The Sydney Morning Herald (SMH).

Forskningen viser at omsorg for barnebarnene har større innvirkning på livet enn å leve sunt, aktivt og selvstendig.

«Vi har snakke med mange besteforeldre, de setter som regel stor pris på den lykken, tilfredsheten og stoltheten de føler ved å ta vare på sine barnebarn,» sier doktor Coall, en av forfatterne av studien (SMH).

I denne studien deltok i 516 tyskere, hvorav 80 oppgav at de regelmessig tok seg av sine barnebarn. Det viste seg at disse menneskene levde lenger enn de som ikke brukte regelmessig tid med barnebarna.

David Coall sier videre at mange nyere studier viser at det er en sammenheng mellom å hjelpe andre og egen helse og velvære. Å hjelpe sine barn med ulike gjøremål eller delta i prosjekter for veldedige formål, viser seg å ha den samme effekten.

I tillegg til det faktum at besteforeldre som tar seg av sine barnebarn også har en tendens til å ta vare på sin egen helse når det gjelder kosthold og mosjon, viser det seg følelsesmessige båndet en stor effekt på livslengden.

Kraften av kjærlighet og lykke skal man ikke undervurdere. Den kan gjøre underverker!

Besteforeldre er fantastiske og vil ofte gjerne hjelpe til med barnepass, og det får de igjen for!

Del gjerne denne fantastiske nyheten med familie og venner!

Gatemusikanten hadde hadde aldri stått på en scene før – men når han begynner å synge…WOW!

Det var vel knapt noen som at trodde han skulle imponere stort når han kom inn på scenen med en stokk. Men det endret seg raskt da Pablo Lopez begynte å synge ..

Pablo har ikke hatt det så lett i livet. Han ble hjemløs som barn, og ble adoptert av en amerikansk par men dro tilbake til Mexico som 18 åring, men han hadde havnet på dop, og spiste det han kom over og prøvde å livnære seg som gatemusikant i undergrunnen.

Men det er flott hvordan livet kan endre retning.

I voksen alder tok Pablo sjansen på å stille opp en talentkonkurranse i Mexico.

Pablos tolkning av «Old Time Rock And Roll» fikk en av dommerne til å gråte, da har du gjort det veldig bra! 🙂

Se den fantastiske sangeren her, 1,48 min. ut i klippet begynner han å synge:

Ingen trodde at gutten skulle få napp med lekefiskestangen sin, men like etter roper han «jeg har en»!

Det var en solrik dag da den lille gutten Cason var med familien på tur, og han hadde med seg en leketøysfiskestang og den ville han prøve. Etter å kaste ut snøret i vannet roper Cason plutselig:

– «Jeg har en», og han får raskt hjelp av far.

Etter å ha kjempet en stund får Cason endelig fisken opp fra vannet og opp på land. Suksessen var et faktum, og gleden var stor.

Tenk hvor herlig det er for en guttunge å ha fått sin første fisk, og i slutten av klippet, ser vi hvordan han stråler når han skal posere med trofeet sitt. 🙂

Klippet under sier egentlig alt:

Treåringen synger for lillesøster, og de fine ordene hennes treffer midt i hjertet.

Tre år gamle Lyla synger for lillesøster Kennedy når hun skal sove. I slutten av sangen, forteller Lyla søsteren sin hvor mange som er glad i henne, og begynner å ramse dem opp. Hun starter med sine foreldre, som sannsynligvis filmet den nydelige hendelsen og som helt garantert smeltet av dette øyeblikket.

 

 

Hun nevner deretter barnepiken og hennes besteforeldre før hun avslutter med «deg og meg». Moren sier til Lyla, «det var en vakker sang», og Lyla takker mamma for de fine ordene.

Se det nydelige klippet under her:

 

11-åringen synger en av verdens mest krevende låter, bare hør når hun begynner å synge – det er helt magisk!

Når elleve år gamle Serena Rigacci inntar scenen for å opptre i en talentkonkurransen «Next Star» i Italia, skjer det noe magisk.

Jenta har drømt om å stå på en scene helt siden hun var liten, og når dagen endelig er her, bestemmer hun seg for å synge sin favorittsang .

Det er ikke hvilken som helst sang, dette er en av de vanskeligste sangene å synge. Serena vil synge Whitney Houstons klassiske «I Will Always Love You».

Juryen er imponert av det fremragende talentet til den unge jenta.

På slutten av forestillingen reiser hele publikum seg i stående applaus.

Se klippet under her – og lytt til den vakre stemmen:

 

Gutten fra Colombia bodde hos familien i en måned, men de falt pladask og bestemte seg for å adoptere ham – her ser vi den rørende gjenforeningen!

Det er så fint at noen ønsker å ta i mot en fremmed i hjemmet sitt og lar dem å bli en del av familien – spesielt når de allerede har barn selv. Barkey-familien er en av disse fantastiske familiene!

Amanda og JoBen Barkey, fra California, ser ut til å ha et perfekt liv. De lever et aktivt og lykkelig liv med sine fire søte barn. De har tre gutter og en jente.

Men sommeren 2018 bestemte familien seg for å være vert for et ungt colombiansk barn i en måned. Det var da de skjønte at familien ikke var helt komplett.

Sebastian, en 11 år gammel gutt fra Colombia, har ingen egen biologisk familie. Det foreldreløse barnet kom til USA som en del av en veldedig organisasjon kalt Kidsave som har som mål å bringe foreldreløse barn til Amerika i håp om å finne dem et kjærlig hjem til dem for alltid.

I en måned skulle Sebastian bo hos dem , og da fikk han være med Barkey-familien på mange eventyr. De var i California-fjellene, gikk på båtturer, spilte baseball og tok ham med for å se severdighetene i USA.

Det skulle vise seg Barkey’s barn ble svært knyttet til den unge gutten. Amanda la merke til at Sebastian ble integrert i familien deres på en helt spesiell måte.

Da måneden var over og Sebastian skulle forlate dem, var familien helt knust, barna elsket Sebastian og de ville ikke at han skulle dra. Foreldrene følte seg på samme måte, så de bestemte seg for at de ville adoptere ham.

På bare en måned visste familien at han var det perfekte tilskuddet til deres familie.

JoBen og Amanda satte seg ned med barna sine og spurte om de ville ønske Sebastian velkommen til familien. Uten å nøle, skrek alle barna «Ja!»

Ungene fikk se video hvor Sebastian viste dem skilt skrevet på spansk for å fortelle om seg selv som sin nye familie hvor han beskrem dem som «bror» og «søster» og «mamma» og «pappa».

Sebastians reaksjon var så rørende da de spurte ham om han ville bli medlem i familien deres, brøt han i ut tårer og sa «ja».

Han prøver først å unngå den kranglete geita, men det blir veldig morsomt når den hisser seg opp!

Sky Garnick besøkte en gård i Wyoming. Det var på her han møtte på denne kranglete geitekillingen.

Jeg ville helst unngå å krangle med geita, men den ga seg ikke, sier han.

Sky Garnick holdt seg rolig og snakket til geiten med en rolig og vennlig stemme.

Måten geiten kommuniserer med Garnick er så morsom. Det snakker til ham som et menneske, og venter på at han skal svare og etterhvert begynner den å hisse seg opp mot ham. Jeg har ærlig talt aldri sett noe slikt før, men jeg syns det var morsomt, sier han.

 

 

Når Sky begynner å svare, begynner den kranglete geiten å hisse seg enda mer opp mot ham, da fant Sky ut at han kunne ha det litt moro med denne lille geita.

Han begynner å tullekrangle med geita og moroa begynner, etter at Sky hadde begynt å geita, blåste geiten faktisk et bær i ansiktet akkurat som et rampete barn kunne gjort.

Se den morsomme situasjonen som oppsto i videoen under her:

Hun reddet hunden fra et liv på gaten, en dag får hun oppleve dette vakre øyeblikket!

«Det øyeblikket kan du ikke finne hunden din, og du går til og med ute og søker ham … bare for å gå inn i huset og finner ham i sengen ved siden av barnet ditt.»

Det var det som Kristin Leigh Rhynehart opplevde da hun lette etter hunden Raven og oppdaget at han hadde lagt seg i barnesengen til hennes lille datter, Addison.

De to er så utrolig søte sammen, jeg ble helt varm om hjertet!

 

 

«Folk som sier» at man ikke kan kjøpe lykke «har aldri betalt et adopsjonsgebyr,» skrev hun på Facebook. «For 10 år siden reddet jeg denne hjemløse hunden, og jeg lurer ofte på … hvem reddet hvem? Jeg ga ham et hjem, men han ga meg det så mye mer. »

Og han fortsetter å gi kjærligheten sin til Addison.

Se de to søte hjerteknuserne i videoen under her:

https://www.youtube.com/watch?v=QBy1YpjZRj0

Han ber henne gå opp trappen, også enda en trapp – da kommer sjokket. Hvordan er det mulig?

Ved Rochester Institute of Technology i New York, befinner det seg en merkelig arkitektonisk trapp. Kalt «The Escherian Stairwell», det er brukt en uvanlig geometri og optiske illusjoner for å lure de som går på den til å tro at de går opp og ned en kontinuerlig trapp, mens det i realiteten svinger tilbake til utgangspunktet.

 

 

Trappen er tegnet av arkitekten Rafael Nelson Aboganda i 1968. Aboganda ønsket å lage en minneverdig og inspirerende opplevelse for fremtidige studenter ved universitetet.
Forklaringen på mysteriet er Her men jeg jeg må nok innrømme at jeg fortsatt ikke skjønner hvordan denne trappen kan fungere sånn, bare at det er et arkitektisk triks… 😉

Se klippet under her.  Skjønner du hvordan det går an?