Stikkord: rørende historie

Da hun ba kjæresten velge mellom henne og hunden, la han ut denne annonsen på nettet!

Han la ut annonse for omplassering på rubrikknettstedet Craligslist – det amerikanske svaret på finn.no.
men den ble ikke akkurat slik kjæresten ønsket.

I annonsen ber han om omplassering. Mannens kjæreste liker nemlig ikke hunden hans Molly, en Beagle, og ønsker at han skal kvitte seg med henne.

I annonsen la mannen ved et bilde av Molly, med et trist uttrykk i øynene.

Se bildet under:

«Kjæresten min liker ikke Molly, så jeg må omplassere henne. Hun er renraset, og fra et velstående område. Jeg har hatt henne i fire år», innleder mannen annonsen.

Videre forteller han at hun liker å leke, men ikke er altfor veloppdragen. I tillegg spiser hun bare de dyreste mat-merkene, før han fortsetter:

«Møter deg aldri ved døren, og viser deg ingen tegn på kjærlighet. Hun biter ikke, men kan være fryktelig slem».

I det man kanskje skulle tro at dette må være hunden fra helvete, avsluttes annonsen slik:

«Så…hvis noen er interessert i min 30 år gamle, egoistiske, slemme og pengegriske kjæreste så bare kom og hent henne! Jeg og hunden min ønsker henne omplassert ASAP!!».

Annonsen tok av på nettet.

Etter at annonsen har gått sin seiersgang på internett, blant annet på nettstedene Reddit og Imgur, har en tilleggsopplysning blitt lagt til, skrev avisen The Mirror.

«Hun har nå blitt tatt tilbake av sine opprinnelige oppdrettere (foreldrene). Jeg og Molly leter etter en ny». 😉

Carsten hadde bare et ønske før han døde – da ga sykepleierne blaffen i reglene.

Det er mange regler som må respekteres på et sykehus. Mange av reglene er naturligvis viktig å overholde, men noen ganger er empati og medfølelse viktigere enn regler.

Fordi når du vet at du kommer til å dø, kan det å få oppfylt et lite ønske bety alt. Som for eksempel å holde noen i hånden en siste gang, å høre favorittsangen sin, og få favorittretten sin – eller drikke et glass vin og røyk sin siste sigarett mens du nyter solnedgangen, og det var akkurat det som var Carsten Flemming Hansens siste ønske.

Han ble lagt inn på Aarhus universitetssykehus i Danmark for noen dager siden, og han visste at han skulle dø snart.

 

Men som på alle sykehus er røyking strengt forbudt ved Aarhus universitetssykehus.

Men så valgte sykepleierne til å overstyre alle regler, og gjorde en beslutning som har fått nettet til å eksplodere av hyllester.

Det er den danske Århus universitssjukhus forteller om den rørende historien, på sin egen Facebookside

Ifølge sykehuset døde Carsten Flemming Hansen 7. april i år.

Carsten var alvorlig syk, og legene slo fast at han ikke ville overleve en alvorlig operasjonen.

Carsten visste med andre ord, at han ville dø, og hans største ønske var å røyke sin siste favorittsigarett og drikke et glass kald hvitvin – og en vakker solnedgang.

Det er vanskelig å holde tilbake tårene når Carsten får sitt siste ønske oppfylt.

Foreldrene visste at de skulle få tvillinger, men etter noen uker skjønte de at jentene var helt unike!

Da de to tvillingjentene  Abigail og Isobel Parry ble født var foreldrene var forberedt på at de skulle få tvillinger, men de ante ikke at de skulle få to helt unike babyer. Jentene er eneggede og har Downs Syndrom.

Sjansen for å få tvillinger med Downs Syndrom er bare en av en million, og legene oppdaget ikke diagnosen før noen uker etter at tvillingene var født.

Storebroren til tvillingene Finlay sier med en skøyeraktig mine: – De er søte, men de er litt irriterende for de vekker meg så tidlig om morgenen, men han elsker de to søstrene sine akkurat sånn som de er, to sprudlende og glade jenter.

 

 

I dette klippet får vi møte familien, hvor de forteller oss hvordan de to mirakeljentene har forandret livet til familien:

 

Han reddet 669 barn fra nazistene, men han vet ikke at mange av dem sitter rundt ham.

Sir Nicholas Winton organiserte en redningsoperasjon i 1938 og 1939 som reddet livet til 669 jødiske barn fra Tsjekkoslovakia. Takket være Winton ble barna smuglet vekk fra nazistene, og brakt i trygghet i Storbritannia.

Etter at krigen var over, var stille om denne heltedåden. Men i 1988 fant Wintons kone, Grete en notisbok som inneholdt navn og adresse på alle barna. Hun klarte ved hjelp av den å komme i kontakt med 80 av disse menneskene.

Senere samme år, fikk folk vite om Wintons innsats gjennom BBC-programmet «That’s Life». Med Winton som tilskuer i salen, ble notisboken hans presentert og historien om redningsaksjonen gjort kjent.

Programlederen spør om det er noen som har blitt reddet av Winton som er tilstede i lokalet i dag, og om de kan reise seg opp. Da reiser en mengde mennesker seg opp og alle sitter i nærheten av Winton.

Se det rørende klippet her:

Etter mange års taushet får Don endelig sagt det han har på hjertet til sin kjære Lorraine.

Don og Lorraine har holdt sammen i gode og onde dager siden bryllupet i 1989.

 

Etter hvert fikk Don diagnosen ALS, en sykdom som gradvis reduserer bevegelsesevnen noe som også medførte at Don i 1999 mistet taleevnen, og kunne ikke lenger kommunisere med familie og venner. Lorraine ga aldri opp, hun sto alltid ved hans side, og satte i gang med grundige undersøkelser for å se hva som fantes av hjelpemidler. Til slutt fant hun en løsning som kunne gi Don evnen til å kommunisere ved hjelp av øynene.

 

Her ser vi et bilde fra den gang Don var frisk og en god og kjærlig pappa:

 

 

Da hjelpemiddelet hun hadde funnet var ny og uprøvd teknologi, var det fortsatt en lang vei å gå før enheten ville fungere optimalt. Don og Lorraine ble med på utviklingen. De fikk håp, både for seg selv, og de forsto hvilken nytteverdi dette kunne ha for andre i samme eller lignende situasjon.
Mot slutten av kortfilmen kan vi se vi at teknologien faktisk fungerer i praksis, og da kommer den rørende meldingen fra en takknemlig Don. De ordene, den korte, men betydningsfulle beskjeden han hadde til sin kone Lorraine kan få hvem som helst til å felle en tåre.

Don er beviset på hvor viktig det er og ikke gi opp:

Glem aldri hva som er viktigst i livet. En rørende historie til ettertanke!

Da pappa kom sent hjem fra jobb en kveld, sliten og litt irritabel, sto hans 5 år gamle sønn spent og ventet på ham.
Sønn: «Pappa, kan jeg spørre deg om noe?» Far: «Selvfølgelig. Hva lurer du på?» svarte faren.
Sønn: «Pappa, hvor mye tjener du i timen?»
Far: «Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?» spurte mannen sint.
Sønn: «Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?»
Far: «Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.»
Sønn: «Åhh», sa sønnen og kikket ned i gulvet. «Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?»
Faren ble rasende. «Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!»

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. «Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?»
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
«Sover du, gutten min?» spurte han.
«Nei, pappa, jeg er våken,» svarte gutten.

«Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,» sa mannen. «Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne?»
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: «Tusen takk, pappa!» Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
«Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?» murret faren.
«Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!» svarte sønnen. «Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?»

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Glem aldri hva som er viktigst i livet!

Det hjemløse paret får både bryllup og et hjem. Takket være godhet fra en politimann og fremmede.

Etter tjueto år fikk endelig det hjemløse paret Evelyn og Rocky  gitt hverandre sitt «ja» og bli gift, og det  takket være en politimann som fant dem boende i telt, og hjalp dem med å få arrangert et bryllup.

Ikke nok med det, han startet også en pengeinnsamling for å hjelpe dem. Nå er de lykkelig gift og har flyttet inn et eget hjem. Alt på grunn av den den hjertegode politimannen og gavemilde folk som bidro.

Se den rørende filmen her:

 

De 450 hundene var alle hjemløse – men det var før de kom til dette hundeparadiset.

Denne utrolige stedet i Serbia er hjem for 450 tidligere løshunder. Men dette er ikke en vanlig kennel. Det som er mest utrolig er ikke bare antallet hunder som bor her, men måten de lever på.

Her blir ikke hundene oppbevart i bur  men hundene her leker og løper rundt hele dagen lang. De opplever glede, god mat og menneskelig godhet – mange av dem, for aller første gang.

Se de lykkelige hundene i klippet under:

Den hjemløse mannen freser til damen som vil hjelpe ham. Noen uker senere kommer hun tilbake.

John Lochlan var hjemløs og hadde mistet troen på menneskeheten. Dag og natt han bodde på gaten i Philadelphia og ble ignorert av alle menneskene som passerte forbi.

I løpet av sitt liv på gata, hadde han dessuten blitt skutt på en gang, og påkjørt av en bil. Ulykken hadde skadet ham alvorlig og forårsaket en infeksjon i beinet hans. John kunne ikke stå eller gå.

Hver dag så lik ut. Han våknet opp i rullestolen sin og tagg om penger fra forbipasserende .

Men en dag, stoppet en kvinne og ville snakke med ham. John visste det ikke da – men denne kvinnen skulle forandre livet hans.
Kvinnens navn var Lolly Galvin og hun spurte om hun kunne få klippe håret hans.

Men John var blitt forrådt og tråkket på så mange ganger at han ikke kunne stole på noen. Han ville ikke ha noen hårklipp, han ville bare være i fred.

John 2

Lolly gikk derfra, men kom tilbake to uker senere og spurte det samme. Nå Johns har blitt enda lengre og mer flokete – men nå gikk han med på å la den fremmede kvinnen klippe det.

Det var begynnelsen på en lang vennskap.

Klipp 2

Lolly driver en en organisasjon som heter Dignity Project som tilbyr hårstell og hygiene til hjemløse. Da hun så John, skjønte hun umiddelbart at han trengte hennes hjelp, og hun håpet hun kunne få ham til å stole på henne. Fordi hun ønsket å gjøre mer for ham.

John var imidlertid vanskelig å komme nær. I de kommende ukene, var han fortsatt sint og mutt når Lolly møtte ham.

Men en dag fikk Lolly se beina hans. Begge beina var smittet og hovene etter bilulykken han hadde. Han hadde akutt behov for medisinsk behandling.

«Jeg har aldri sett noen i så dårlig forfatning på gaten før», sier Lolly til FOX.

Hun skjønte at John hadde gitt opp, og at han aldri ville søke hjelp selv. Men hun bestemte seg for å overtale ham.

john Lolly 2

Tiden gikk, og John og Lolly kom nærmere og nærmere hverandre. Hun klarte til slutt å overtale ham til å søke behandling, og fulgte ham til sykehuset. Sammen satte de et mål: John skulle gå igjen!

Lolly John 2

 

I filmen under kan du se hva som skjedde med John. Jeg blir så glad av å se dette!

Han bygde en rosa bro., men det er ikke bare en bro. Den er en kjærlighetshistorie!

Larry og Pat Payne var gift i over 50 år. Paret stiftet en familie sammen og hadde et fantastisk liv, og men så måtte Pat gi opp kampen mot brystkreft. Så Larry mistet sitt livs kjærlighet. For å hedre henne bygget han en bro over en liten bekk på Bushnell Township Cemetery. Broen har rosa tak – et symbol på Pat’s kamp mot brystkreften.
Rosa er ikke Larrys favorittfarge, men den symboliserer kampen mot brystkreft.

Pat og Larry datter Christine sier hennes far satt sitt hjerte og sjel inn i den. De som kommer til kirkegården kan se at den rosa broen har et særegent preg, hvis de ser nærmere på kanten på innsiden er det rosa sløyfer laget i kjede, denne broen er et symbol på deres kjærlighet.
«Jeg vet at hun smiler. Og hun hadde det peneste smilet, jeg elsker min kone», sier Larry.

Se den rørende  historien i videoen under her: