rørende historie – Side 4 – Koselig Og Morsomt

Den unge jenta fant hesten døende i en grøftekant – det som skjer videre er virkelig så flott å se!

Tenåringen Kelsey Allonge og moren var ute og kjørte en morgen, og oppdaget en underernært hest som lå i en grøft. Hesten hadde stukket av fra eieren som vanskjøttet den, og hadde falt om av utmattelse.

Kelsey skjønte at hun måtte få hesten hjem for at den skulle overleve, og gikk den 1,5 mil lange veien hjem. Det er et mirakel at hesten greide å gå i 4 timer i den forfatningen den var i.

Kelsey ga aldri opp at hesten, som hun har gitt navnet Sunday, skulle bli sunn og frisk hun sov sammen med hesten de fem første nettene, for hvis Sunday skulle dø, så skulle den ikke dø alene, sier hun.

Så fantastisk at hesten Sunday har fått trygt og godt hjem hos Kelsey og hennes familie. 🙂

Se det rørende klippet under her:

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Ingen trodde de skulle se hunden igjen da eieren døde, men så dukket den opp i begravelsen for å si farvel til mammaen sin..

Båndet mellom hunder og dere eier kan bære så spesielt, for mange er den pelskledde vennen er like viktig for dem som familiemedlemmer er.

Selv om noen ikke tror at hunder har samme kjærlighet og følelse overfor sine eiere, er det nok av mirakuløse historier der ute som synes å bevise det motsatte. Ofte går hunder lange veier for å finne sine hjem og mennesker igjen, hvis de av en eller annen grunn har kommet bort fra hverandre.

Men Bayron historie er definitivt en av de mest rørende jeg har hørt, etter denne hundens eier blir syk og dør, forsvinner den og antas å være borte for alltid.

Men han dukker opp igjen på de mest fantastiske stedet, eierens begravelse.

Det er helt tåredryppende å se denne fantastiske hunden som dukket opp i kirken for å si farvel til mammaen sin.

Doña Rosalba Quiroz familie og venner samlet i hennes begravelse i Mexico for å si farvel, og ble de møtt av en mirakuløs gjest: hennes elskede hund, Bayron, som hadde forsvunnet 15 dager før.

Doña Rosalba Quiroz bodde på en gård med hunden og da hun gikk bort trodde ingen at de vBayron igjen.

Det var før han utrolig dukket opp på begravelsesfølge , ivrig etter å si farvel til sin avdøde mamma. ❤️

Det døende eldre ekteparet hadde et siste ønske – da brøt sykepleieren reglene og gjorde dette!

Da Bert og Beatrice Whitehead møttes for første gang var Beatrice bare 15 år gammel, men det var kjærlighet ved første blikk.

Når Bert kom tilbake fra militærtjeneste i 1950, giftet de seg bare noen måneder senere og har siden hatt 67 år sammen fylt med glede og kjærlighet. Sammen har de tre barn, seks barnebarn og fem oldebarn.

Men i april, slo tragedien til. Den nå 87 år gamle Beatrice led av beinkreft, og ble innlagt på et sykehus i Boston.

Bert sin egen helse forverret seg kraftig i løpet av få uker, da dette skjedde med hans elskede Beatrice. Til slutt ble Bert også innlagt på samme sykehus som sin kone, men fordi de led av to forskjellige plager endte de opp i forskjellige avdelinger.

Den eneste gangen de kunne hilse på hverandre, var noen kom på besøk, da ble Bert kjørt i rullestol gjennom sykehuset for å møte sin elskede kone og de besøkende.

Til slutt ble Beatrice så dårlig at det alltid var et legeteam i rommet hennes. Bert helse ble enda verre, fordi han bekymret seg så mye for sin kone.

Men så kom parets svigersønn Stephen på en fantastisk idé. Han henvendte seg til legen for å presentere ideen, men det ble avslått på grunn av reglene.

Da spurte Stephen en sykepleier i stedet som svarte «ja, selvfølgelig».

Da satte de en seng tik Bert i Beatrices rom og satte sengene sammen.

– Når de trakk sammen sengene lyste Bert opp i et smil, det var en veldig rørende øyeblikk. Sykepleierne har vært helt fantastiske, de har gjort alt de kunne. Vi ønsker bare å takke dem alle, sier Stephen.

Dessverre hadde Beatrice bare et par dager til å leve.

Så bra at sykehuspersonalet endret reglene, og lot de to gamle fikk være sammen til døden skilte dem ad.

Noe annet hadde vært helt feil, og det skulle egentlig vært en selvfølge.

Gutten på seks år må avlive hunden sin. Det han sier etterpå er så vakkert.

En veterinær forteller historien om Hunden Belker og gutten Shane.

Jeg jobber som veterinær. En dag fikk jeg melding om en hund som var dårlig. Den ti år gammel hunden het Belker. Hundens eiere var det gifte paret Ron og Lisa, og deres sønn Shane. De var alle sterkt knyttet til denne hunden. De ba meg om å utføre et mirakel å redde dyret som var et fullverdig medlem av familien.

Bildekilde patipedia.com

Jeg undersøkte Belker og fant ut at han hadde kreft. Det var en umulig oppgave å utføre noe mirakel. Jeg fortalte familien at det ikke var noe jeg kunne gjøre for Belker, men tilbød meg å gi hunden dødshjelp i familiens hjem.

Foreldrene takket ja til tilbudet og forklarte meg at det ville være bra for den seks år gamle sønnen deres Shane, å observere mens jeg gjennomførte avlivingen. De mente at Shane kunne lære noe av opplevelsen.

Dagen etter fikk jeg klump i halsen når jeg så på familien som samlet seg rundt Belker.

Shane virket rolig mens han klappet på hunden sin og tok et siste farvel. Han var så rolig at jeg lurte på om han virkelig forstod hva som skjedde. I løpet av få minutter forsvant Belker fredfullt.

Det så ut som at den unge gutten aksepterte at Belker forsvant uten vanskeligheter eller forvirring. Vi satt sammen en stund etter Belkers død, mens vi pratet om hvor trist det er at dyr lever kortere enn mennesker.

Shane satt helt stille å hørte på oss voksne prate. Plutselig sier han: «Jeg vet hvorfor». Vi snudde oss og så på ham. Det neste han sa sjokkerte meg, jeg hadde aldri hørt en mer trøstende forklaring. Han sa: «Er det ikke slik at mennesker er født så de kan lære hvordan de skal leve et godt liv. Hvordan de alltid skal bry seg om andre, og være snille?»

Shane fortsatte: «Hunder vet allerede hvordan de skal gjøre det, så de trenger ikke leve like lenge».

Om dette er en sann historie eller ei vites ikke, men en rørende historie er det uansett.

Pøbler ødela pensjonistens gule bil, men så skjer det utrolige!

Peter Maddox er en pensjonert tannlege som bor i Bibury i Gloucestershire. Bibury har blitt kåret til den vakreste landsbyen i England, mye på grunn av de koselige steinhusene.

Peter eier en knallgul Vauxhall Corsa, en bil er han stolt av. Men noen ai lokalbefolkningen liker ikke den knallgule bilen hans.

Mange mener at hans gule bilen skjemmer ut landskapet, og at ødelegger for de mange turistene som kommer til landsbyen for å fotografere de pittoreske husene.

En dag bestemte noen av motstanderne av bilen seg for å ta saken i sine egne hender, og ødela Peters bil. Vandaler hadde ripet inn ordet «MOVE» på panseret, og knust frontruten. Skaden utgjorde en verdi av 67 000. Bilen ble så skadet at 84-åringen måtte skrote den.

Heldigvis fikk Peter dekket mesteparten av kostnadene av forsikringselskapet. Men etter at historien om bilen hans ble kjent, ble mange mennesker sinte – spesielt de som hadde gule biler. Disse bileierne ville gjøre noe i solidaritet for Peter, så ikke lenge etter rullet hundrevis av biler inn i den lille landsbyen. Og alle var knallgule!

– Responsen har vært utrolig og overveldende, sier arrangøren Matty Bee til Sunny Skyz News. Folk fra hele landet og hele verden har meldt seg til å delta.

Bilene som fylte gatene i den lille landsbyen var av forskjellige merker og stiler alt fra små elektriske biler til en Lamborghini.

Hovedpersonen i historien, Peter Maddox, var vitne til hendelsen fra sin stue. Han beskriver følelsen av å få denne støtten som «overveldende». Arrangører ga ham en miniatyrversjon av den gule bilen som startet det hele, og 84-åringen var fast bestemt på ikke å la vandalene vinne.

Forhåpentligvis viste denne hendelsen alle besøkende og ikke minst lokalbefolkningen, at turister og fotografier ikke er viktigere enn en gammel manns rett til å velge sin egen bil.

Nå vet Peter også at det er hundretusener av mennesker der ute som mener akkurat det samme som ham – Gult er kult! 😉👍

Gutten som har blitt mobbet i hele sitt liv ser en ukjent bil i oppkjørselen, og roper høyt av glede!

Det er mange mennesker som er ofre for mobbing fra både kjente og ukjente.

Det å bli utstøtt på grunn av en medfødt syndrom har Austin Austin Niehus fått kjenne på – på den aller verste måten.

Her vi møter vi med tenåringen som allerede har gjennomgått mange operasjoner både i ansiktet og hodet.

På grunn av dette, har han blitt mobbet – men takket være en fremmed som kom på besøk fikk alt det vonde en ny vending og verden begynte å skinne for 15-åringen, gleden var stor for Austin.

Austin Niehus ble født med en sjelden genetisk sykdom kalt Goldenhars syndrom.

Syndromet resulterer i ufullstendig utvikling av ørene, nesen, leppene og kjevebenet og er tydelig synlig for den enkelte.

Austin har lidd av mobbing fra jevnaldrende gjennom hele oppveksten.

Siden syndromet er svært sjelden, har Austin, som er er en snill og gjennomtenkt gutt, lenge følt seg veldig ensom – siden han ikke har hatt noen å forholde seg til med sine opplevelser.

Men en vakker dag, skulle alt forandre seg for 15 år gamle Austin. Han fikk besøk – og ikke av hvem som helst, det var nemlig av en jente som selv har det samme syndromet.

Austin ventet ivrig etter denne dagen, og da den endelig var her, stod han med spente øyne og ventet ved vinduet hjemme i Colorado på at bilen skulle komme inn på oppkjørselen.

«Der kommer hun, der kommer hun!» Roper han lykkelig når bilen endelig kommer, og gleden er så stor.

Det faktum at noen blir mobbet for sitt utseende, er helt forferdelig, og å høre hva disse to unge personene har blitt nødt til å holde ut hver dag er hjerteskjærende.

Imidlertid er dette møtet i videoen nedenfor veldig hjertevarmende og gjennomtenkt. Det er så fint å se varmen som de to ungdommene gir til hverandre, og vi kan bare ønske dem alle lykke til i fremtiden.

All er kjærlighet til dere! ❤️

Når kona dør, rydder han i skapet hennes – og finner et brev som forandrer livet hans for alltid!

Da Tony Tripani var 80 år mistet han sin kone gjennom mange år. De kunne ikke få barn sammen, og det var deres største sorg i livet.

Med et tungt hjerte, begynner han å forberede seg på et liv i ensomhet, noe som ikke lett etter over 50 års ekteskap.

Han begynner å rydde opp etter sin kone, og når han tømmer skapet hennes finner han et gammel brev og andre dokumenter som hans hustru hadde gjemt.

Ett av brevene er ikke engang adressert til henne, men til ham. Det ble sendt for 56 år siden, men Tony har aldri sett det.

Han fikk sjokk da han leste brevet. Det var fra en kvinne som Tony hadde hatt følge med en kort periode da han var 20 år gammel. Hennes navn er Shirley og hun skriver at hun ofte tenker på ham. Deretter skriver hun at hun har noe viktig å fortelle ham.

Så kommer sjokket. Shirley sier at hun har en sønn som heter Samuel – og at det er Tony som er faren. Den gamle mannen blir veldig lei seg, i alle de årene han og hans kone prøvde å få barn, hadde han alltid hatt en sønn uten å vite det!

Med hjelp av sin søster Arlene begynner han jakten på sin sønn, og til slutt for han napp gjennom Facebook.

Sønnen Samuel er 61 år gammel og har hele sitt liv visst om Tony, men visste ikke at hans kone førte ham bak lyset. Han skal også ha forsøkt å ringe sin far, men fikk beskjed om at faren ikke ønsker å ha noe å gjøre med løsungen sin av Tonys nå avdøde kone. Samuel har derfor vokst opp med å tro at hans far ikke ville noe med ham å gjøre.

Endelig, etter 61 lange år, møttes far og sønn for første gang. Møtet ble ekstremt følelsesladet og Tony tørket mange tårer. Han kan ikke forstå at han endelig har en sønn!

«Det er et mirakel», sier Tony som nå vil tilbringe så mye tid som mulig med sin sønn. Samuel, som endelig fikk faren han alltid har drømt om, vil nå å flytte nærmere Tony for å kunne bruke så mye tid som mulig med ham. 💖

Kilde: dailymail.com

Ekornet hilser ofte på familien som reddet henne – etter åtte år har hun noe fantastisk å vise dem!

Da Brantley Harrison og hennes familie reddet en liten, skadet ekorn tilbake i 2009, for så å slippe henne tilbake i naturen, forventer de aldri å se henne igjen. 8 år senere kommer lille Bella fremdeles for å besøke dem nesten hver dag – for å få noe godt, selvfølgelig.

Etter at en ugle angrep Bella og hun var nær døden som en liten ekornunge, ble hun tatt vare på av familien, og fostret opp av dem sammen med tre andre ekorn som heter Larry, Curly og Moe. Bella bodde hos Harrisons til våren 2010, da var hun frisk takket være et regulert kosthold av frukt, nøtter og var klar til å løpe rundt i skogen. Den søte ekornet var aldri for langt fra sitt «fosterhjem», og stakk inom for å hilse på når hun hadder lyst.

«Bella sitter rett ved inngangsdøren og venter på at noen skal legge merke til at hun har kommet for et besøk. Hun har hopper også over til spisestuevinduet for at vi skal se henne – sa Brantley til The Dodo.

Den mest fantastiske av alt? Et par år etter Bella’s opprinnelige opphold i familien Harrisons hus, fant hun veien tilbake til dem med en skadet fot – og en mage full av babyer – noe som gjorde det nødvendig et par måneder med rehabilitering.

«Det var virkelig fantastisk å se babyen jeg reiste opp, oppdra sine egne babyer,» sa Brantley. Bella har til og med sin egen Instagram-konto! ❤

Del gjerne denne søte historien med vennene dine! ❤

‘Jeg må skynde meg for jeg har en viktig avtale’, sa den gamle mannen – grunnen er så rørende.

Klokka var ca 08:30 om morgenen når en eldre herremann i 80-årene kom til klinikken for å kontrollere sårene sine og fjerne noen sting fra tommelen. Han forklarte at han måtte skynde seg til et viktig møte kl 9:00. Jeg lyttet og ba ham om å sitte på venterommet.

Jeg visste det ville ta mer enn en time før noen kunne hjelpe ham, men sa ikke noe om det til ham. Jeg så at han med jevne mellomrom så på klokken sin og bestemte meg derfor for å undersøke sårene med en gang fordi jeg ikke var opptatt med en annen pasient.

Ved nærmere undersøkelse, så jeg at sårene hadde grodd pent. Jeg og den gamle mannen begynte å snakke mens jeg stelte sårene. Jeg spurte ham om han hadde en annen legetime fordi han hadde det så travelt. Han svarte nei og fortalte at han trengte å komme seg videre til sykehjemmet for å ta seg av sin syke kone og gi henne frokost.

Jeg spurte ham om hennes helse, og han fortalte meg at han hadde tatt vare på henne i lang tid fordi hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg spurte om hun ville bli sint hvis han ble sen. Han svarte at hun ikke lenger visste hvem han var, og at hun ikke kunne kjenne ham igjen de siste fem årene.

– Tviler du noen gang på og gå dit hver morgen, siden hun ikke lenger vet hvem du er? spurte jeg ham forsiktig.

Han smilte da han tok hånden min og plasserte den i hånden og sa.

– Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem hun er. ❤️

Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake. Jeg tenker at det er slik en kjærlighet jeg ønsker i livet mitt! 🥰

Hilsen sykepleieren.

Kilde ukjent