Stikkord: rørende historie

Det står tre guttunger på trappen for å selge ham lodd, men når han spør hvem det er til inntekt for?…Herlig!

EN LITEN JULEHISTORIE:

Tre forsiktige bank på døra, nesten ikke hørbare. Gamle Evensen reiste seg møysommelig, kroppens protester tydet på nært forestående væromslag. Ja ja, så ble det vel kaldere igjen, hva annet kunne man vente. Det var tross alt godt inn i adventstiden.

Utenfor sto tre guttunger i tripp-trapp-høyde, trolig brødre, etter utseendet å dømme.
– Skal du kjøpe lodd? spurte den høyeste, den eldste, han kunne være omtrent 10. Den mellomste holdt fram en bunke med sammenbrettede papirlapper. Den minste – trolig rundt 4-5 år gammel – dro den ene votten kjapt under nesen, ting tydet på at den manøveren hadde han utført flere ganger denne dagen.
– Hvor mye koster det, da? undret Evensen.
– To kroner loddet. Men du får tre for en femmer.
Den eldste kunne tydeligvis litt om salgsteknikk.
– Kan jeg vinne noe fint, da?
Guttene vekslet kjappe blikk.
– Det er en fruktkurv, sa den eldste, det var han som var salgssjef, skjønte Evensen.
– Men vi har den ikke med oss, altså. Du må få den senere, hvis du vinner.
– Vi ha’kke laga’n enda heller, glapp det fra den minste. Han fikk straks irettesettende blikk fra sine to eldre brødre, og kikket beskjemmet ned i bakken.

– Hvem er det til inntekt for, da?
– Hæ?
– Hvem får pengene?
Det spørsmålet kom visst overraskende på dem, for alle tre ble helt stumme, de så fra den ene til den andre før den eldste til slutt stotret fram:
– Det er til noen som trenger dem!
– Er det kanskje til Unicef eller en annen veldedig organisasjon?
– Nei …
– Foreldreløse barn i Afrika, eller kanskje hjemløse her i Norge?
Nei, det var nok ikke det heller. Guttene ble plutselig veldig urolige, den eldste sto og småsparket på en stein som lå ved inngangsdøra, og som fungerte som dørstopper om sommeren. Den mellomste dyttet borti ham og hvisket noe i rivende fart inn i øret hans, Evensen hørte to ord, ”fortelle” og ”sant”.
Den eldste trakk resignert på skuldrene.
– Jo, det er til søstera våres, nærmest hvisket han. – Hun ble født i går, også har vi ikke penger til julegave til henne, for vi visste ikke at hun skulle bli født enda. Mamma sa at hun ikke kom til å bli født før lenge etter julaften, også ble hun det likevel …

Fem minutter senere lukket Evensen døra. I hånden hadde han ti papirlapper, møysommelig nummererte fra 1 til 9. Den tiende sto det ”premi” på. De var blitt dyre, loddene, ti kroner stykket hadde han gitt for dem, og han hadde forsikret ungene om at det ikke var så farlig med den ”premin”. Han hadde så mye frukt og slikt, så han kom nok ikke til å få spist opp mer, trodde han. Og det hadde jammen vært ”premi” nok å se ansiktene til guttungene da han ga dem hundrelappen, og se dem hoppe og danse nedover veien etterpå.

Han kikket i speilet i gangen da han gikk forbi, og nikket et fornøyd ”God jul” til seg selv.
Og jammen skimtet han en liten glorie over hodet sitt også, han var iallfall nesten sikker på at det var det det var. 😉

Gutten blir hånet fordi han velger en rosa dukkevogn – svaret hans er så fint!

Mamma Rheann MacLaren var i en lekebutikk i Skottland sammen med sin tre år gamle sønn Harry, og det han ønsket seg mest var en rosa dukke barnevogn, mamma så at en kunde reagerte på lille Harry valg av leke, og skulle til å svare den fremmede, men treåringen kom henne i forkjøpet.

Les morens innlegget nedenfor:

Til kunden i lekebutikken:

Jeg så det blikket du ga meg og min tre år gamle sønn i lekebutikken i dag. Jeg så deg stirre da han valgte den rosa barnevognen, og fornøyd vandre rundt med den i butikken

Jeg så hvordan du rynket pannen før du tydelig viste ham din misnøye. Jeg hørte at du prøvde å endre min sønns valg av leke.

– Den vil du vel ikke ha, den er bare for jenter, ikke gutter! Det er rosa og det er jentete. Det er biler og dinosaurer der borte, så hvorfor vil du ha en jente-leke?

Dette sa du til en gutt du aldri har møtt, men du syns at du har rett til å si dette til ham. Jeg var i ferd med å konfrontere deg og din fordommer, men sønnen min kom meg i forkjøpet.

– Fordi jeg liker det.

Det er faktisk så enkelt som det. Det handler ikke om fargen på merket eller hvordan den ser ut. Det handler om at min sønn synes det er gøy å leke med den. Han trillet vognen hele veien hjem, og han var så stolt. Han fortalte om hvordan han gledet seg til at dukken hans skulle få sitte i den – ja, tenk det – han er en dukke, også.

Han leker med biler også og han elsker dinosaurer og monstre, men noen ganger vil han å leke med dukker. Han liker rosa og synes det er veldig spennende å sepå når jeg sminker meg.

Men jeg bekymret? Selvsagt ikke. Mine barn skal vokse opp og bli en akseptert fyr som aldri skal føle seg presset til å passe inn i kjønnsrollemønster.

Jeg håper at du så hvor glad han var da han stolt forlot butikken med den rosa og «jentete» dukkevognen sin, og jeg håper du tenker deg nøye om før du sier noe sånt til en fremmed igjen. «

Og dette håper vi også virkelig at den fremmede kunden tenker over neste gang!

Hun ga hunden sin et nytt teppe – det den gjør da er så utrolig rørende!

Suelen Schaumloeffel som bor i Brasil, oppdaget at hunden hennes Lana hadde gjort noe utrolig rørende for en gatehund. Hunden hadde dyttet teppet sitt under gjerdet og delt det med gatehunden utenfor!

Suelen skrev om det rørende øyeblikket på Facebook og forteller at det var kaldt der de bor, så hun og kjæresten hadde kjøpt et nytt teppe til Lana som hun skulle ha å ha i hundehuset sitt.

«I går kveld, før sengetid, la vi teppet i hundehuset til Lana slik at hun kunne sove på det og holde seg god og varm, og i dag morges så vi hva hun hadde gjort med teppet, skriver Suelen på sin Facebookside.

«Når Lana så hunden som ikke hadde noe hjem og var kald, nølte ikke Lana med å dele teppet sitt. Hun hadde skjøvet det under gjerdet, og delt det med sin venn, de lå på hver sin side av gjerdet, og begge var varme.»

Suelen skrev at hun var utrolig rørt av det hun så. «Jeg var så overveldet av hennes gavemildhet!»

Hun sier at hun er så stolt av Lana og mener at vi mennesker har mye å lære av hunden. Hvor ofte ser vi ikke mennesker i nød, og folk som bare går rett forbi?

Suelen forteller at Lana ble reddet fra gatene i fjor og sa at hun og kjæresten hennes nå prøver å hjelpe Lanas kjære venn. Han løper vekk når de prøver å nærme seg hunden, men de setter ut mat og vann til ham, og håper at den vil bli fortrolig med dem, så de kan hjelpe ham også!💖

 

https://www.youtube.com/watch?v=FezsPkemERs

 

Del gjerne denne rørende historien med vennene dine!

Løven vender tilbake til jungelen etter en operasjon, det som skjer etterpå er så nydelig!

Dyrepasseren Kevin Richardson, bedre kjent som «The Lion Whisperer», ville hjelpe løven Aslan som har hatt det vondt i lang tid fordi den hadde ødelagt de to viktige hjørnetennene sine.

 

 

Kevin forteller hvor viktig det er for Aslan å ha tennene for å kunne fungere som en løve. Han hadde blitt mer irritabel, aggressiv og holdt seg mer og mer vekk fra flokken på grunn av tennene. Men takket være de utrolige ferdighetene de spesialiserte dyrlegene har, så behøvede ikke Aslan å lide lenger.

I denne fascinerende videoen ser vi hvordan Aslan kommer seg gjennom den komplekse, seks timers lange operasjonen, og hvordan han til slutt blir sluppet tilbake i naturen og kommer seg fri.

 

 

Det kan være litt sterke scener under operasjonen, men slutten er så nydelig!

Se hvor vakker han er, og så godt at han slipper å lide mer:

Restauranteieren så at en kvinne spiste av søpla, da gjorde hun dette!

Det er ingen hemmelighet at restauranter regelmessig kaster mye mat. Men da en restauranteier i Kochi i India, la merke til en hjemløs kvinne som spiste fra søppelbøtta, skjønte hun at hun ville gjøre noe. Det er da Minu Pauline, som driver en restaurant kalt Pappadavada, fikk en strålende ide. Hun bestemte seg for å sette opp et kjøleskap utenfor restauranten sin hvor hun kan legge mat som er til overs og la hjemløse og sultne mennesker forsyne seg selv.

Kjøleskapet fylles med forskjellig mat. Den er åpen døgnet rundt, og alle som vil kan forsyne seg.

Pauline legger i rundt 75 til 80 porsjoner mat hver dag, og andre restauranter legger også regelmessig sine rester i kjøleskapet.

«Pengene er dine,» fortalte hun The Huffington Post. «Men ressursene tilhører samfunnet. Det er meldingen jeg vil sende ut. Hvis du sløser bort pengene dine, sløser du bort samfunnets ressurser. »

Se klippet under her:

Mamma var livredd for at datteren hadde dødd i brannen, men så forsto hun hva hunden hadde gjort.

Familien Poremski opplevde marerittet som ikke skal skje – det begynte å brenne i huset mens barnet var inne.

Erika Poremski skulle bare gå ut i bilen en tur, da hun så at det brant inne i huset. Hun løp tilbake for å prøve å redde den åtte måneder gamle datteren Viviana, men Erika klarte ikke å komme seg gjennom flammene. Naboene styrtet fra husene sine og prøvde å redde jenta, men alle forsøk var forgjeves – de kom seg ikke inn.

 

Heldigvis hadde familiens hund Polo skjønte at noe var galt. Han hadde ikke forlatt Viviana i brannen. Polo hadde ligget oppå Viviana og beskyttet henne fra flammene med sin egen kropp.

Viviana fikk brannskader på 19% av kroppen hans, men takket være Polos heltemot fikk hun ingen alvorlige skader.

Men den stakkars hunden Polo  ble hardt skadet, døde dessverre kort tid etter at brannmenne reddet dem ut fra det brennende huset.

Nå  innsamlingsaksjon begynt å hjelpe familien Poremski på fote igjen etter den forferdelige brannen, men ingen penger i verden kan gi dem tilbake Polo, og  uten ham Viviana mest sannsynlig ikke ha overlevd.

Hunden Polo kommer alltid til å minnes som familiens store helt og han vil aldri bli glemt!

Hvil i fred Polo! 💖

Amber på 6 år sa aldri et ord, men det var før hun traff dette eselet!

Den 6-år gamle jenta Amber Austwicker en av to tvillinger som ble født 26 uker for tidlig. Hun led av komplikasjoner ved fødselen, noe som gjorde at hun måtte ta en trakeotomi-operasjon i halsen, som hindret henne i å kunne snakke.

Amber sa aldri et ord før hun møtte dette eselet. Hun er på gården i terapi, og siden hun møtte eslene har Amber blitt mye mer selvsikker.

Det første Amber Austwick sa høyt var «Jeg elsker deg» – og det sa hun til et esel. 🙂

Se det rørende klippet her:

Den lille jenta kunne ikke glemme bestevennen sin fra barnehjemmet i Kina, ett år senere møtes de igjen!

Hannah på 4 år og Dawson på 3 år var bestevenner da de bodde på et barnehjem i Kina. Hannah ble adoptert av en familie i Texas mens Dawson var igjen i Kina. Hannahs adoptivmor Sharon, sier at når de fikk tilsendt bilder av den lille jenta si fra barnehjemmet, var Dawson med på dem alle.

Da Hannah flyttet til sine nye foreldre i USA klarte hun ikke å glemme sin beste venn Dawson.

Sharon har nå funnet en familie ikke så langt unna dem ville adoptere Dawson, og når de to traff hverandre igjen på flyplassen i Texas et år senere, var lykken stor.

Nå er de to barna bestevenner igjen, akkurat som de var på barnehjemmet i Kina. 🙂

Se den rørende filmen her:

Gutten ringer nødnummeret og spør etter mammaen sin i himmelen – det politimannen gjør rører tusenvis til tårer.

Men mamma kom aldri hjem, og pappa fortalte at hun hadde reist til himmelen.

Jerry tenkte seg godt om før han bestemte seg for å ringe nummeret mamma hadde sagt han skulle ringe hvis det skjedde noe alvorlig.

Han slo nød-nummeret på telefonen og ventet tålmodig ..

Politimannen Lee ble først litt irritert fordi han trodde det var noen som tulleringte, men da han skjønte hva som hadde skjedd, gjorde han alt han kunne for å hjelpe den lille gutten.

Se den fantastiske kortfilmen som er basert på en sann historie. og vi anbefaler å finne frem et lommetørkle:

Pappa spør datteren hvordan dagen hennes har vært – svaret får mamma til å felle en tåre!

Her ser vi «en vanlig dag», sett fra både mor og barnets perspektiv. Mens en utmattet mor har hatt en tøff dag med to uregjerlige småbarn, har datteren et helt annet syn på dagen.

Når far kommer hjem på ettermiddagen og spør «Hvordan har dagen din vært i dag?», svarer mamma at det har vært en helt vanlig dag, mens den lille jenta svar smelter både pappa og ikke minst mamma sitt hjerte.

Vi har det ofte så travelt i hverdagen, at vi ikke tenker over at en vanlig (og slitsom) dag for oss, kan være en magisk dag for de små

Se det herlige og tankevekkende klippet her: