Stikkord: rørende historie

Den syke 2-åringen vinker til bygningsarbeiderne hver dag. Mamma rørt til tårer når hun ser hva de har gjort!

Vivian Keith var bare to år gammel da han ble diagnostisert med lymfoblastisk leukemi. Sykdommen innebar ikke bare at 2-årige Vivian måtte kjempe for livet sitt, men hun måtte også skjermes for omverden på grunn av cellegiftbehandling. Hennes eneste kontakt med omverdenen var gjennom sykehusvinduet.

Men da den lille jenta følte seg mest ensom oppsto det et vennskap som ingen hadde forventet.

 

 

Vivian tilbringe mange timer med å se ut av viduet, og etter en stund oppdaget foreldrene hennes at noe spesielt hadde fanget hennes oppmerksomhet. Det var en gjeng med bygningsarbeidere som jobbet like utenfor Vivians vindu og det tok ikke lang tid før de oppdaget at de hadde en tilskuer.

Og Vivian var virkelig en trofast tilskuer – hver dag satt den lille jenta i sykehusvinduet og vinket til mennene som jobbet utenfor.

Moren til Vivan skjønte hvor viktig dette var for Vivian – takket være bygningsarbeiderne, hadde den lille jenta kontakt med omverdenen.
«Hver morgen våknet vi opp og vinket til arbeiderne. Og vi måtte alltid vinke helt til noen vinket tilbake, forteller mor Ginger Keith til USA Today.

Travis Barnes og Greg Combs var en del av arbeidsteamet som jobbet på byggeplassen utenfor vinduet til St. Louis Barnas sykehus, hvor Vivian var.

De vinket til mange forskjellige barn mens de var der, men begge så at det var et barn som alltid var på plass. Uansett hvilken dag det var, var Vivian alltid i vinduet for å vinke til mennene.

Men da den lille jenta hadde en ekstra vanskelig tid på sykehuset, skjedde det noe uventet. Plutselig oppdaget de en melding utenfor vinduet – og moren klarte ikke å holde tårene borte da hun så hva som sto der.

 

 

Det var tydelig at lille Vivian hadde rørt noe ved bygningsarbeiderne. Men historien om deres vennskap slutter ikke der.

Etter at moren og datteren så den personlig meldingen, var de fast bestemt på å møte dem, så Vivian skulle endelig få møte de snille mennene som holdt henne med selskap i løpet av den isolerte og ensomme tiden på sykehuset.

Og mennene var glade for få hilse på Vivian.
«Jeg er virkelig rørt, og innser hvor godt mitt eget liv er,» sier Travis Barnes.

Her kan du se det fantastiske øyeblikket når de uventede vennene møtes til slutt – uten et vindu som skiller dem.

Det er vanskelig å ikke bli rørt når vi ser hvor mye denne kontakten har betydd for den lille jenta, og også for de snille arbeiderne! 💖

https://www.youtube.com/watch?v=xi3DQl3J62U

En livredd jente skal vitne mot stefaren sin, da dukker MC-gjengen opp for å støtte henne!

Det er forferdelig når et barn utsettes for overgrep, og ekstra ille er det når den som som utsetter dem for seksuelt, fysisk eller psykisk overgrep er et familiemedlem.

Et barn skal føle føle seg trygg og elsket av familien sin.

Men dessverre er ikke det virkeligheten for alle.

For en tid siden startet en gjeng med MC- folk organisasjonen BACA, Bikers Against Child Abuse.

De innså at de kunne virke litt skumle på folk, og ville derfor gjøre noe godt for barn som sliter i samfunnet.

«Vi ser farligere ut enn gjerningsmannen, men vi er snillere enn enn deres demoner. Og det fungerer, sier MC-fyren Tombstone, til Daily Mail.

«De vet at noen av oss ville gjerne hadde ofret en kule for dem.»

En jente fikk erfare hvordan det føles. Hun var ti år gammel da stefaren hennes begynte å misbruke henne.
BACA voktet huset hvor hun bodde dag som natt for at hun skulle føle seg trygg. De sto utenfor huset til stefaren kunne gripes og straffet for sine handlinger.

Barnet kunne fokusere på MC-gutta i stedet for å måtte se på monsteret som gjorde henne vondt, rapporterer nyhetskanalen Newson6.

Ta en titt på videoen nedenfor for å finne ut mer om hva BACA gjør for barn i samfunnet – det er fantastisk:

Denne gutten ble kidnappet som ettåring, etter 21 år fikk moren beskjed om at han var funnet.

Denne historien startet helt tilbake i 1995.
Maria Mancia og kjæresten Valentin Hernandez bodde sammen med sin 18 måneder gamle sønn, Steve Hernandez. Mens Maria var på jobb, hadde Valentin stukket av med sønnen og han hadde tatt med seg alle eiendeler, familiefotografier og til og med ultralydbildene.

Da Maria kom hjem og så hva som hadde skjedd, rapporterte hun straks til politiet at sønnen hennes hadde blitt kidnappet.

Fordi Valentin hadde tatt med seg alt fra hjemmet, hadde politiet svært få ledetråder å jobbe etter mens de lette etter Steve.

Maria hadde bare ett bilde av sønnen sin – det var  eneste hun hadde igjen etter ham.

Politiet ikke finne den lille gutten noe sted. Til slutt ga de opp, og saken ble henlagt, men Maria sluttet aldri å tenke på den lille gutten sin.

Selv om de fleste kidnapping-saker forblir uløst hvis de ikke er løst raskt, var dette et spesielt tilfelle.
Mer enn 20 år senere kom forskerne Karen Cragg og Michelle Faxon til Maria’s dør for å gi henne beskjed om noe om saken. Likevel var Maria skeptisk.

«Noen detektiver kom hjem til meg, og i begynnelsen var jeg redd fordi jeg ikke visste hva som foregikk, men så fortalte de meg at de hadde funnet ham, de hadde funnet Steven!»

Det viste seg at detektene hadde fått et tips om at den savnede lille gutten nå bodde i Mexico.
Etter å ha fulgt opp på det, hadde de funnet den savnede gutten, som nå bor i Puebla, Mexico, og tatt en DNA-test. Da resultatene kom tilbake, kunne de bekrefte det, han var faktisk Maria Mancia sin fortapte sønn!

Etter å ha snakket med Steven oppdaget detektene at han ikke visste at moren hans fortsatt var i bildet.

Selv om han hadde visst at faren hans hadde rømt med til Mexico med ham da han var liten, trodde han at det var etter at moren forlot familien. Da detektene endelig tok nyheten tilbake til Maria – med DNA-testene i hånden, brøt hun ut i tårer. Ifølge Cragg var øyeblikket utrolig å se:

«Det er et øyeblikk jeg ikke kan beskrive for deg. Jeg er en mor selv. Jeg kunne ikke gi meg i denne saken.»

Moren og sønnen møtte endelig ansikt til ansikt før en pressekonferanse i San Bernardino.
Maria sønn Steve var nå 22 år gammel og høyere enn henne. De to omfavnet hverandre og mange tårer ble felt under den lykkelige gjenforeningen. For Steven kom hele situasjonen kom som en overraskelse for ham:

«Det var et sjokk. Jeg visste ikke om hun levde eller ikke og å få en samtale som sier at de hadde funnet min mor og at hun hadde lett etter meg, det var som en kald bøtte med vann. Men det er fint. Det er fint.»

I Mexico hadde Steven studert jus, men som amerikansk statsborger, planlegger han nå å fortsette sin juridiske karriere i Amerika.

«Nå er angsten og smerten jeg har båret borte, nå som jeg har fått sønnen min tilbake. Jeg tilbrakte 21 år på jakt etter ham uten å vite noen ting.» sier Maria.

Han spør den hjemløse mannen om han har sett datteren hans – det han gjør da er så rørende at det nesten ikke til å tro!

En Youtuber som kaller seg «Johal» gjør sosiale eksperimenter for å se hvordan folk reagerer i ulike sammenhenger. I dette dette klippet ville han se om folk bryr seg og fortalte at han så etter datteren sin som hadde vært borte i to dager og viste frem et bilde av henne.

Da han møtte den hjemløse mannen hadde han selvfølgelig ikke sett datteren, for det var jo ingen datter som hadde forsvunnet i virkeligheten.

Men så gjør han det uventede og spør om han kan beholde bildet, men det som skjer etterpå er bare så utrolig fint å se!

Han bruker hele dagen på å vise frem bildet av den «savnede» piken, «Johal» blir så rørt av denne gode mannen, som ikke vil vise ansiktet sitt på film, da hans egen familie ikke vet at han er hjemløs.

Jeg er bare takknemlig for å bo i denne nydelige byen sier han til slutt!

Se den hjertegode mannen i klippet under her:

8-åringen ba kirurgen om en tjeneste før operasjonen, nå hylles legen over hele verden!

8 år gamle Jackson McKie ble født med en cyste på hjernen. Han ble også født med Hydrocephalus er en unormal opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom Hydrocephalus også kalt vannhode.

Han måtte stadig inn og ut av sykehuset, foruten mamma og pappas, var det alltid bamsen hans «Little Baby»med.

Heldigvis har Jackson hatt et fantastisk team av leger rundt seg. En av dem, Daniel McNeely, har fulgt ham opp helt siden han ble født.

Når Jackson skulle ta en stor operasjon ba 8-åringen Dr. McNeely om en spesiell tjeneste like før han skulle bli lagt i narkose.


Bildekilde P. Daniel Mcneely/twitter

Legen ville ikke si nei til gutten han hadde kjent i åtte år. Så uten å spørre foreldrene hans, gjorde han noe som ikke var hans arbeidsoppgave i det hele tatt.

Etter hendelsen har Daniel blitt rost verden for sin fine gest.

«Jeg tenkte det var noe jeg kunne gjøre for å få ham til å føle seg bedre, det var en enkel gest, og jeg var bare glad for å kunne hjelpe,» fortalte Daniel til CTV News Atlantic.

Daniel ba sykepleiere å hente et lite operasjonsbord.

Han ville først operere Jackson, men da han var ferdig, hadde han en lite oppgave til å gjøre.

Jackson hadde nemlig spurt om Daniel ikke kunne operere bamsen hans «Little Baby» også. Og som den omsorgsfulle legen Daniel er, nølte han ikke et sekund med å si ja.

Jacksons far Rick McKie har bare fine ting å si om sin sønns lege.

Han er ikke bare en utrolig god kirurg, han er også en omsorgsfull person.

«Han er en av de snilleste menneskene jeg noensinne har møtt,» sa Rick til CTV News Atlantic.


Bildekilde P. Daniel Mcneely/twitter

Da Jackson våknet opp fra narkosen, var han glad da han så at «Little Baby» hadde gjennomgått samme operasjon som seg selv.

Doktor Daniels operasjon på «Little Baby» var den første han utførte på en bamse, men noe forteller at det sikkert ikke vil være den siste.

Etter operasjonen valgte han å dele nyheten på sosiale medier.

Som bildetekst skrev han:
«Pasienten spurte om jeg kunne operere bamsen hans like før han sovnet i narkose … Hvordan kunne jeg si nei?»

Daniel McNeelys vennlige gest har spredt seg som et på nettet, og mange hyller legen for sine handlinger.

Doktor Daniel McNeely fortjener å bli hyllet, for han er en ekte helt, så del gjerne denne historien med vennene dine!

Læreren ber elevene skrive ned de 7 underverkene, og får et svar som gjør henne målløs!

En lærer gav elevene sine en oppgave: å skrive en liste over syv av verdens underverker.

Da elevene hadde skrevet listene sine, så læreren på de forskjellige underverkene som elevene hadde skrevet ned, og lagde en liste over hvilke som var mest populære.

Ikke alle elevene var enige, men listen ble som dette:

– Grand Canyon
– Den kinesiske mur
– Panamakanalen
– Kolossen på Rhodos
– Det skjeve tårn i Pisa
– Kheopspyramiden i Egypt
– St. Peterskirken

Da læreren leste opp listen gikk det opp for henne hun at hun hadde glemt å spørre én elev.

Hun satt i et hjørne for seg selv, og var fortsatt opptatt med å skrive sin egen liste. Læreren gikk bort til henne og spurte:

«Trenger du hjelp med listen din?»

Den lille jenta rødmet og nikket, før hun forklarte;

– Det er så mange underverker, at jeg syns det vanskelig å skrive bare syv»

– Det går helt fint, svarte læreren, – bare les det du har skrevet på lappen din så vi får høre.

Jenta var sjenert, men begynte å lese:

– Jeg synes de syv underverkene er:
– Å føle
– Å berøre
– Å se
– Å smake
– Å høre
– Å le
– Å smile
– Å bli elsket av noen
– Å være glad i noen

Det ble stille i klasserommet.

De fineste underverkene her i verden, er de vi tar for gitt hver dag. Sett pris på de fantastiske gavene vi har fått, og nyt hver dag du får!

Del gjerne hvis du er enig. ❤️

Datteren har CP og kan ikke sitte i kundevogna, det butikken gjør for dem får mamma til å gråte gledestårer!

Det å gå i butikken kan være slitsomt, men det er noe er noe de fleste av oss må gjøre. Og oppgaven kan bli enda mer stressende når små barn kommer inn i bildet.

Men mange barn elsker en tur på supermarkedet. Alle de spennende tingene i hyllene, å hjelpe til å velge varer eller å bare sitte i vogna og ta det med ro. For Melody og hennes  datter Beatrice på nesten 3 år er situasjonen annerledes.

Beatrice lider av cerebral parese, forkortet CP, som er den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn og ungdom. På grunn av det, har hun ennå ikke har lært å snakke eller gå, noe som vil være en utfordring for mor når de går shopping. Beatrice kan ikke bruke setet i vogna, og Melody har dermed både vogn og Beatrices rullestol å slite med.

Når butikksjefen innså hvor mye trøbbel Melody gikk gjennom bare for å kjøpe mat, bestemte han seg for å gjøre noe med det. Han ville at lille Beatrice skulle få sin egen vogn som var fullstendig tilpasset henne, og resultatet er enestående.

 

Melodys reaksjon når hun kommer inn i butikken og ser hva de ansatte har gjort for datteren sier alt!

Se den rørende filmen her:

Gutten fra Colombia bodde hos familien i en måned, men de falt pladask og bestemte seg for å adoptere ham – her ser vi den rørende gjenforeningen!

Det er så fint at noen ønsker å ta i mot en fremmed i hjemmet sitt og lar dem å bli en del av familien – spesielt når de allerede har barn selv. Barkey-familien er en av disse fantastiske familiene!

Amanda og JoBen Barkey, fra California, ser ut til å ha et perfekt liv. De lever et aktivt og lykkelig liv med sine fire søte barn. De har tre gutter og en jente.

Men sommeren 2018 bestemte familien seg for å være vert for et ungt colombiansk barn i en måned. Det var da de skjønte at familien ikke var helt komplett.

Sebastian, en 11 år gammel gutt fra Colombia, har ingen egen biologisk familie. Det foreldreløse barnet kom til USA som en del av en veldedig organisasjon kalt Kidsave som har som mål å bringe foreldreløse barn til Amerika i håp om å finne dem et kjærlig hjem til dem for alltid.

I en måned skulle Sebastian bo hos dem , og da fikk han være med Barkey-familien på mange eventyr. De var i California-fjellene, gikk på båtturer, spilte baseball og tok ham med for å se severdighetene i USA.

Det skulle vise seg Barkey’s barn ble svært knyttet til den unge gutten. Amanda la merke til at Sebastian ble integrert i familien deres på en helt spesiell måte.

Da måneden var over og Sebastian skulle forlate dem, var familien helt knust, barna elsket Sebastian og de ville ikke at han skulle dra. Foreldrene følte seg på samme måte, så de bestemte seg for at de ville adoptere ham.

På bare en måned visste familien at han var det perfekte tilskuddet til deres familie.

JoBen og Amanda satte seg ned med barna sine og spurte om de ville ønske Sebastian velkommen til familien. Uten å nøle, skrek alle barna «Ja!»

Ungene fikk se video hvor Sebastian viste dem skilt skrevet på spansk for å fortelle om seg selv som sin nye familie hvor han beskrem dem som «bror» og «søster» og «mamma» og «pappa».

Sebastians reaksjon var så rørende da de spurte ham om han ville bli medlem i familien deres, brøt han i ut tårer og sa «ja».

Den lille gutten sier at han vil kjøpe valpen, men det som skjer er så rørende!

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt.
Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i jakken. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.
”Unnskyld“, sa gutten ”Jeg vil kjøpe en av valpene dine“….
”Vel” sa bonden mens han tørket sin svette nakke, ”Disse valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange penger.”

Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull av mynter og sa : ”Jeg har 4 kroner. Er det nok til å ta en titt?”
”Selvfølgelig” sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. ” Kom, Selma! ” ropte han.
Ut av hundehuset kom Selma løpende med fire hårete nøster hakk i hæl.
Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne.
Mens valpene nærmet seg gjerdet fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse.
Sakte men sikkert stabbet det fram enda en valp, betydelig mindre enn de andre valpene.
Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre… ”Den vil jeg ha!” sa gutten mens han pekte ivrig på det lille nøstet.

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa,”Gutten min, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene.”
Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, han bøyde seg og begynte og dra opp det ene buksebeinet.
Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallagd sko.
Gutten kikket opp på bonden og sa, ”Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår.”

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen.
Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. ” Hvor mye koster den?” spurte den lille gutten.

”Ingenting” svarte bonden. ”Ingen betaler for kjærlighet!» 💖

Den 78-år gamle enken ble ranet ved sin manns grav, så ringer ranerens sønn med et uventet tilbud!

Når en mister noen en elsker, vil sorgen og minnene alltid være der.

Det er alltid tøft å miste noen en er glad i, og det var det også for den 78 år gamle enken Tona Herndon.

Tonas liv ble aldri det samme igjen da mannen hennes døde etter 60 år i et lykkelig ekteskap. Hun besøker sin avdøde manns grav nesten hver dag, det er den eneste som gir trøst.

Noen uker etter begravelsen var Tona igjen på besøk til manns grav – men dagen ville snart føre til forferdelige traumer.

 

 

Tona sto ved sin manns gravstein, full av sorg, da en fremmed plutselig nærmet seg bakfra.

Mannen ranet den 78 år gamle enken og han tok håndvesken hennes. Selvfølgelig ble Tona både sjokkert og trist av at noen kunne rane en gammel dame på kirkegården.

Men noen ganger er virkeligheten nesten ikke til å tro, det som skjedde etter ranet ble til noe vakkert i stedet for bare et dårlig minne for Tona.

Noen ganger seirer faktisk det gode over over ondskap.

Mannen som ranet Tona ble tatt av politiet og bilder av mannen spredte seg i media, skriver CBSNews.

Avisene skrev om det feige ranet, og noen uker senere kom en 15 år gammel gutt og kontaktet Tona med et uventet forslag.

15-årige Christian Lunsford hadde sett nyhetene og bildene av mannen som ranet Tona. Det var som en stein falt ned ned i magen hans. Mannen som hadde angrepet enken var den 15 år gamle pappa, Shane.

Shane Lunsford hadde vært trøbbel med loven flere ganger før. Denne gangen hadde han stjålet 700 dollar, som var pengene Tona hadde i lommeboken sin.

Christian kontaktet Tona og spurte om hun ville å møte ham på parkeringsplassen ved kirken. Han vil be om unnskyldning for sin fars handlinger.

 

 

Christian foreldre ble skilt da han var 2 år gammel, og siden da hadde han bare sett faren sin komme og gå.

Men hans fars oppførsel og holdning hadde tydeligvis ikke påvirket sønnen, heller det motsatte. Faders kriminelle vei hadde i stedet inspirert gutten til å gjøre ting helt annerledes.

«Det var noe som måtte gjøres,» sier Christian. «Hun trengte en unnskyldning fra noen. Hvis jeg ikke gjorde det, hvem skulle da gjøre det? »

Tona og Christian møttes på parkeringsplassen, men det var en annen overraskelse. Christian gav Tona 250 dollar, Penger gutten hadde fått av sin far til en skoletur.

«Jeg ble så rørt,» sier Tona, og fortsetter, «Denne 15 år gamle gutten har et hjerte utenom det vanlige.»

Hun var så imponert og takknemlig at hun bestemte seg for å gi tilbake pengene, hennes ønske var at den godhjertede gutten skulle få dra på skoleturen.

Tona og Christian er virkelig et helig eksempel på mot og godhet. I en verden som ofte er egoistisk, kald og hard, viser disse to at det er mulig å vende det onde til det gode.

Christian er også et eksempel på at eplet kan falle langt fra stammen.

 

 

Det hadde sikkert vært enklere for gutten å ignorere sin far og la ham stå for sine egne feil. Men denne 15 år gamle gutten ville gjøre alt han kunne for å gjøre verden til et bedre sted.

Det er ofte den som har minst som gir mest og det er 15 åringen et godt eksempel på!