Stikkord: rørende

Den unge jenta fant hesten døende i en grøftekant – det som skjer videre er virkelig så flott å se!

Tenåringen Kelsey Allonge og moren var ute og kjørte en morgen, og oppdaget en underernært hest som lå i en grøft. Hesten hadde stukket av fra eieren som vanskjøttet den, og hadde falt om av utmattelse.

Kelsey skjønte at hun måtte få hesten hjem for at den skulle overleve, og gikk den 1,5 mil lange veien hjem. Det er et mirakel at hesten greide å gå i 4 timer i den forfatningen den var i.

Kelsey ga aldri opp at hesten, som hun har gitt navnet Sunday, skulle bli sunn og frisk hun sov sammen med hesten de fem første nettene, for hvis Sunday skulle dø, så skulle den ikke dø alene, sier hun.

 

Så fantastisk at hesten Sunday har fått trygt og godt hjem hos Kelsey og hennes familie. 🙂

Se det rørende klippet under her:

Den blinde hunden går rett mot bilen – da reagerer katten lynraskt!

Greg Parrott har både hund og katt, og de tar vare på hverandre.

Gregs hund, som er blind, kan trenge litt hjelp og assistanse og katten er ikke sen med å hjelpe.

En dag på vei hjem filmet Greg dette utrolig søte øyeblikket, når katten hjelper den blinde hunden å gå på veien uten å komme borti hindringene som er i veien.

Se det søte og rørende klippet under her:

Familiens hunder får hilse på den nyfødte babyen, men se hva schæferen gjør når babyen gråter!

Familien har fått en ny baby i huset, og etter bare to dager får de to hundene hilse på henne.
Schæferen Ryder er spesielt beskyttende overfor lille Madison og tar ansvar, og liker egentlig ikke at huskyen kommer for nærme det lille nurket.

Familien sier at de har forberedt hundene i flere uker i forveien på at det kommer en baby i huset og at de ikke under noen omstendigheter ville latt babyen være alene med hundene.

Se hvordan hunden Ryder reagerer når lille Madison når hun begynner å gråte, det er helt nydelig å se:

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Kattemor tar med ungene for å møte sin gode venn – hundens reaksjon er helt nydelig!

Kattemor vil at ungene skal få møte en god venn hun har som er en hund. Dyr vet hvordan de skal møte hverandre og oppfatter signaler som vi mennesker ikke gjør.

Katten stoler på sin gamle venn og er ikke redd for å la ungene sine møte hunden, og som vi ser i denne nydelige videoen, så hadde hun heller ingenting å frykte.

Selv om noen hunder jager katter, så ser vi at denne hunden mer enn gjerne leker og koser med de små nøstene som har kommet for hilse på.

Se det søte møtet mellom kattene og hunden her:

Bestefar søler ved matbordet, da gjør barnebarnet noe som gir foreldrene en tankevekker.

En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.

Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.

I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»

Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.

Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.

Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.

Del gjerne om du er enig!

Ingen trodde de skulle se hunden igjen da eieren døde, men så dukket den opp i begravelsen for å si farvel til mammaen sin..

Båndet mellom hunder og dere eier kan bære så spesielt, for mange er den pelskledde vennen er like viktig for dem som familiemedlemmer er.

Selv om noen ikke tror at hunder har samme kjærlighet og følelse overfor sine eiere, er det nok av mirakuløse historier der ute som synes å bevise det motsatte. Ofte går hunder lange veier for å finne sine hjem og mennesker igjen, hvis de av en eller annen grunn har kommet bort fra hverandre.

Men Bayron historie er definitivt en av de mest rørende jeg har hørt, etter denne hundens eier blir syk og dør, forsvinner den og antas å være borte for alltid.

Men han dukker opp igjen på de mest fantastiske stedet, eierens begravelse.

hund 2 2

Det er helt tåredryppende å se denne fantastiske hunden som dukket opp i kirken for å si farvel til mammaen sin.

Doña Rosalba Quiroz familie og venner samlet i hennes begravelse i Mexico for å si farvel, og ble de møtt av en mirakuløs gjest: hennes elskede hund, Bayron, som hadde forsvunnet 15 dager før.
hund 1 2

 

Doña Rosalba Quiroz bodde på en gård med hunden og da hun gikk bort trodde ingen at de vBayron igjen.

Det var før han utrolig dukket opp på begravelsesfølge , ivrig etter å si farvel til sin avdøde mamma. ❤️

 

hund 4 2

Treåringen ga alle smokkene sine til politiet: «Gi dem til tyvene hvis de hyler og skriker!»

Politiet gjør mer enn bare å bekjempe kriminalitet og ta kjeltringer. Noen ganger får de også gaver fra tøffe 3-åringer.

«Vi var så glad for at disse ble gitt til oss!», Skriver politiet på sin Facebook-side om den søte gaven fra tre år gamle Uno.

Politiet i Österlen fikk nemlig en litt annerledes gave: En haug med smokker og et brev signert Uno, 3 år.

Brevet fortalte Uno at han håpet at politiet ville ha bruk av smokk i tilfelle tyvene «sutrer» og «skriker».

Dette skriver Politikvinnen Claudia om hendelsen:

«Takk for tilliten Uno!»

For en stund siden ga en tøff liten gutt som snart skulle bli tre år alle sine smokker til politiet. Med smokkene fulgte det et lite notat «Kjære Politi»! Der skriver han at han håper at vi kunne bruke dem til tyver i tilfelle de «hyler og skriker».

«Det er en stor «ting» å slutte med smokk, og vi var så glad for at disse ble gitt til oss! Dessverre fikk vi ikke muligheten til å takke ham personlig, men vi håper at noen han kjenner kan lese dette til ham og fortelle ham hvor glad vi var! Vi vil om kort tid henge opp smokkene på politistasjonen i Ystad og vi tar gjerne i mot flere.»

Del gjerne denne søte historien med vennene dine! 😃

Pappa og stefar viser sin kjærlighet til datteren, vil ikke at hun skal føle seg som et «skilsmissebarn»!

Pappa David og stefar Dylan nekter å la en skilsmisse føre til at deres datter Willow skal føle seg mindre elsket eller å bli dratt i to retninger. Nå viser de stolt sin felles kjærlighet til henne.

David og Dylan viser sin felles kjærlighet til datteren på en herlig måte, se bare hva de deler på Facebook.

Mammas Sarag og David Mengon ble skilt for fem år siden, da da datteren deres bare var et spedbarn. Kort tid etter møtte Sarah Dylan, som hun ble forelsket i.

Men de visste ikke hvordan Dylan ville passe inn i den lille familien, men det var en ting de alle enige om: Willow skulle ikke føle seg som et «skilsmisse barn», skriver de i posten.

I en slik situasjon der foreldrene skiller seg når barnet er svært lite, er det ofte lett å ikke alltid se barnets beste i situasjonen. Et barn trenger begge foreldrene sine, og for mange er det ikke sunt å vokse opp der foreldrene knapt kan være i samme rom.

Heldigvis har David, Sarah og Dylan klart å være samstemte i å elske datteren sin betingelsesløst.