Han fornærmer munken, men svaret han får hadde han aldri forventet seg!

Av og til kommer vi opp i utfordrende situasjoner hvor det er lett å enten ta seg nær av det den andre personen sier, eller svare tilbake med samme mynt.

Dette er en historie om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut.

Businessmannen dro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til. Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.

«Vi får se hvor lenge han beholder det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og svor som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.

Til slutt måtte han likevel gi opp.

Munken som var like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»

«Ja..» svarte mannen.

«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»

«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.

Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»

For første gang på flere år ble businessmannen sittende målløs.

Konklusjonen på dette er:

Ikke la andre sin dårlige dag ødelegge din dag! Vær samtidig oppmerksom på hvilke signaler du gir til andre. Når vi møter mennesker, er vi enten med på å bygge dem opp, eller bryte dem ned!

Fem viktige grunner til at dagens barneoppdragelse er i krise – det er ikke barnas feil men vår!

Britiske Emma Jenner som er en profesjonell «barnepike»  kjent for reality-serien «Take Home Nanny» delte fem av de viktigste grunnene til at dagens foreldre kan mislykkes med å oppdra sine barn i Huffington Post.

Jenner, som også er en barnebokforfatter, sier at å oppdra barn i dag går i feil retning, beskriver hun det faktisk som en alvorlig krise.

1. Foreldre tillater barn å kontrollere dem:

Du sitter ved frokostbordet og du har fylt opp den rosa koppen. Barnet sier det vil heller ha den blå koppen. Foreldrene gir barnet den blå koppen fordi de frykter et raserianfall.

Ifølge Jenner er dette absolutt feil måte å håndtere denne situasjonen. Hvorfor er foreldrene så redd for hva som skjer hvis de ikke bytter koppen? Det er DU som bestemmer i huset, ikke barnet.

Hvis barnet får raserianfall, la de bare få det. Men gå vekk fra situasjonen, slik at du ikke trenger å høre på det. Husk også det du lærer barnet hvis du gjør det – barnet vil innse at de får viljen sin av et anfall av raseri og så har du plutselig skapt et enda større problem for deg selv.

2. Still krav til barna dine:

Når et barn går amok og som fører til en scene – enten hjemme, på matbutikken eller på en restaurant – trekker mange foreldre på skuldrene og sier: «Det er sånn barn er»

Emma forklarer at barn er i stand til å gjøre mye mer enn foreldre tror. For eksempel respekt, manérer, generøsitet, daglig husarbeid og selvkontroll. Tror du ikke at barnet ditt kan rydde bordet etter seg hvis du spør ham / henne?

Barnet kan gjøre det. Foreldre bør heve forventningene de har til barna sine, på den måten vil de lære dem hvordan de skal oppføre seg ordentlig.

Den eneste grunnen til at barna ikke oppfører seg ordentlig, er at foreldrene ikke har lært dem hvordan de skal oppføre seg.

3. Du er alene om å oppdra dem – men det er din egen feil:

Jenner mener at i gamle dager var alt fra lærere til andre foreldre, til tilfeldige mennesker med på å gi barna klar beskjed når de oppførte seg dårlig.

Hun kaller det «bygda». Alle tok ansvar og hadde som mål å gjøre barna veloppdragne.

I dag er det dessverre nesten umulig for en lærer å irettesette eller si nei til et barn, fordi de fleste foreldre lett kan bli sinte på læreren. Faktisk er mange foreldre ikke engang interessert i å finne ut hva som faktisk skjedde som forårsaket denne typen reaksjon fra en overordnet. Hvis foreldrene oppfører seg som dette, sier du i prinsippet til barnet ditt at hvis det ikke oppfører seg, så vil verken du eller lærer gjøre noe for å stoppe barnet.

Jenners råd er å rose foreldre som setter grenser, og lytte til tilbakemeldinger fra læreren før du stormer ut av rommet. Mange har blitt for følsomme.

4. Få kontroll over snarveier for barnepass:

Ja, det er bra at dagens barn har tilgang til alle slags elektronikk som kan gjøre barnepass lettere,eller som gir barna noe å gjøre mens de venter. Men det er for enkelt å bli helt avhengig av at barna har noe å som underholder dem kontinuerlig, sier Jenner.

Tilgang til en iPad eller TV gjør det selvsagt lettere for både barn og foreldre. Problemet er bare at barnet ditt ikke lærer å tolerere at det blir kjedelig. Barna trenger å lære å underholde seg selv, og trenger å lære at noen ganger er det kjedelig. Slik er livet, dessverre. Og det er bedre at de lærer det som et barn, enn å oppdage det som en voksen.

Jenner mener derfor at du må lære barna dine dette, for eksempel ved å ikke gi iPad bare fordi du må vente 20 minutter på en restaurant. Barn må lære at ikke all mat er ferdig ved å kaste den i mikrobølgeovnen i tre minutter. Det beste er hvis de bidrar med å lage maten fra starten.

Babyer må lære at de ikke blir plukket opp og plassert i en hoppestol hver gang de er litt grinete. Småbarn må kunne lære at de ikke automatisk blir tatt opp av foreldrene hvis de sutrer.

Barn må lære at det er stor tilfredstillelse i det å gjøre noe selv, og at selv om snarveier til underholdning kan være en god ting, må man noen ganger lære å gjøre ting sakte også.

5. Foreldre setter alltid barnas behov først:

Barn må lære at det ikke alltid handler om dem og deres behov. Jenner bruker eksempler på at pappa slipper alt han har i hendene for å hjelpe barnet med den minste ting, eller at mødre står opp flere ganger i løpet av en natt for å se etter barnet. Mødre og og fredre glemmer ofte sine egne behov, fordi de fokuserer for mye på barna først.

Hun sier at det ikke er noe galt å gi etter for barns ønsker hvis de for eksempel vil ha noe å drikke, men det er heller ikke feil å fortelle barnet ditt at det må vente litt før de får det, og i mellomtiden må de underholde seg selv.

Jenner slutter sin krønike ved å påpeke at hvis foreldre ikke snart følger de punktene hun har listet opp, vil vi ende opp med å oppfostre bortskjemte barn. Barn som har lært å være egoistiske, utålmodige og uhøflige. Barn som er vant til å få alt de vil ha.

Det er ikke deres feil, men vår. Men hvis vi tar ansvar sammen, deler erfaringer, forventer litt mer, så vil det gjøre dem klare for verden.

Han stopper når han ser den gamle damen som går midt i veien, da hun setter seg i bilen angrer han ikke.

Det som denne sjåføren fra Martinsburg i USA opplevde, viser hvor viktig det er å være oppmerksom på sine medmennesker. En morgen ser han en gammel dame som går midt i veien, og stopper for å høre om alt står bra til med henne.

 

 

Han kjører bekymret bort til den gamle damen, ruller ned vinduet og spør om alt er i orden. Den eldre damen svarte at hun ønsket å dra til Hedges for å handle. «Jeg ble sjokkert da jeg hørte dette – Hedges ligger 10 minutter unna med bil», forklarer sjåføren. Kvinnen fortalte gjennom tårer at hun kom fra Hedges, at hennes sønn var død, og at de hadde blitt flyttet til Martinsburg, hvor de ikke kjenner noen.

Sjåføren fikk medlidenhet og tilbød henne å sitte på: «Hun så litt rådvill ut, så jeg ba henne om å sette seg inn i bilen slik at jeg kunne kjøre henne trygt frem.»

Isabelle er 93 år gammel og indianer. Hun forteller sjåføren om sitt første ekteskap – da hun bare var 13 år gammel – hun fortalte om fjellene, der hun vokste opp. «Det var bemerkelsesverdig, så levende og humoristisk,» sier mannen.

 

 

Med alle de spennende historiene som Isabelle fortalte, var kjøreturen over på et blunk. «Sjåføren hennes ventet på henne foran butikken og ble overrasket da hun kom tilbake med bare en boks med pulverkaffe. På turen tilbake glemte Isabelle adressen sin. «Vet du hvor jeg bor,» spør hun, forvirret, og den godhjertede mannen smiler og sier: «Nei, men la oss bare kjøre, kanskje du kommer på det på veien.»

På veien tilbake forteller hun om hvordan hun jobbet i 12 år på en gård, og hvordan hun møtte sin store kjærlighet i frukthagen – og hvordan denne kjærligheten ble forhindret fordi forholdet mellom hvite og indianere var ulovlig.

 

 

Da de til slutt kommer frem til huset hennes så takker hun og sier: «. Jeg vet ikke hvor du kom fra, men tusen takk» .

Isabelle får kortet hans og han forteller henne at hun kan ringe når som helst hvis hun trenger hjelp.

 

 

«Jeg vil nok aldri høre fra Isabelle og aldri se henne igjen. Men det har gitt meg en utrolig reise i fortiden og en del av hennes livshistorie. Jeg håper det går bra med henne og at Isabelle vet at hun har beriket livet mitt.»

Det er fint å se at det finnes folk som denne sjåføren, som ikke ignorerer, men hjelper og lytter til andre og sitter igjen med en fantastisk opplevelse! ❤️

En undersøkelse viser at minstemann er den morsomste i familien!

Foreldre og søsken er kanskje de viktigste personene i livet vårt, men hvem er det egentlig som er familiens komiker? Mange vil kanskje si at den eldste som elsker å gjøre narr av de yngre søsknene.

En undersøkelse fra YouGov viser at det faktisk er familiens yngstemann vanligvis er den mest morsomme i søskenflokken.

Den eldste i av barna har en tendens til å ta ansvar, som vanligvis fører til en mer seriøs tilnærming til livet.

Det kan virke som den rekkefølgen barna er født har mye å gjøre med personligheten – og at minstemann er den som har det morsomst og dermed også utvikler mest humoristisk sans.

Studien ble gjennomført i Storbritannia i 2015, men det er sannsynlig at dette er gjelder like mye for norske søsken i dag.

Det understrekes i rapporten at familier med mer enn ett barn (86 prosent av familier i Storbritannia) har merkbare variasjoner i personligheten blant søsken.

Graden av ansvar er den mest åpenbare forskjellen, den eldste i søskenflokken er mest ansvarlig, mens den yngste er vanligvis mer morsom og avslappet.

Stemmer dette i din familie? Hvis du er minstemann, bør du vise dette til dine eldre søsken…  😉

Moren kastet ut sønnen sin fordi han var homofil – da reagerte morfar med å skrive dette brevet.

Chad er en følsom gutt som hadde lenge gruet seg til å fortelle moren at han er homofil, og som mange andre unge som kommer ut av skapet, var han engstelig for hvordan hun ville reagere. Og dessverre ble hun ikke glad.

Tvert i mot, moren kastet han ut på gata, sa at han var ekkel og at det ikke var naturlig. Chad ble selvfølgelig lei seg og søkte hjelp hos morfaren sin.

Da bestemte morfaren seg for å skrive et brev til Chads mor, sin egen datter. Det han skriver har blitt hyllet verden over.

Les brevet her! Oversettelse er under bildet.

Kjære Christine

Jeg er skuffet over deg som datter. Du har rett i at vi har «noen å skamme oss over i familien», men du har misforstått hvem det er. Å kaste ut Chad bare fordi han fortalte deg at han er homofil, er hva som er «ekkelt» her. En forelder som avviser sitt eget barn er det som «ikke er naturlig».

Det eneste intelligente jeg har hørt deg si i denne saken er at du «ikke oppdro sønnen din til å bli homofil». Så klart gjorde du ikke det. Han ble født sånn, han valgte det ikke, på samme måte som folk blir født venstrehendte. Du derimot, har tatt et valg. Du valgte å såre han, å være trangsynt og selvmotsigende. Så, mens du er i ferd med å si adjø til ditt barn, griper jeg denne muligheten til å si adjø til deg. Nå har jeg et fabelaktig barnebarn å ta hånd om, og jeg har ikke tid til en hjerteløs datter som deg.

Hvis du finner hjertet ditt en dag, er det bare å ringe oss.

– Pappa

Jeg syns morfar taklet dette på en flott måte. Del gjerne denne historien hvis du er enig.

Gutten blir hånet fordi han velger en rosa dukkevogn – svaret hans er så fint!

Mamma Rheann MacLaren var i en lekebutikk i Skottland sammen med sin tre år gamle sønn Harry, og det han ønsket seg mest var en rosa dukke barnevogn, mamma så at en kunde reagerte på lille Harry valg av leke, og skulle til å svare den fremmede, men treåringen kom henne i forkjøpet.

Les morens innlegget nedenfor:

Til kunden i lekebutikken:

Jeg så det blikket du ga meg og min tre år gamle sønn i lekebutikken i dag. Jeg så deg stirre da han valgte den rosa barnevognen, og fornøyd vandre rundt med den i butikken

Jeg så hvordan du rynket pannen før du tydelig viste ham din misnøye. Jeg hørte at du prøvde å endre min sønns valg av leke.

– Den vil du vel ikke ha, den er bare for jenter, ikke gutter! Det er rosa og det er jentete. Det er biler og dinosaurer der borte, så hvorfor vil du ha en jente-leke?

Dette sa du til en gutt du aldri har møtt, men du syns at du har rett til å si dette til ham. Jeg var i ferd med å konfrontere deg og din fordommer, men sønnen min kom meg i forkjøpet.

– Fordi jeg liker det.

Det er faktisk så enkelt som det. Det handler ikke om fargen på merket eller hvordan den ser ut. Det handler om at min sønn synes det er gøy å leke med den. Han trillet vognen hele veien hjem, og han var så stolt. Han fortalte om hvordan han gledet seg til at dukken hans skulle få sitte i den – ja, tenk det – han er en dukke, også.

Han leker med biler også og han elsker dinosaurer og monstre, men noen ganger vil han å leke med dukker. Han liker rosa og synes det er veldig spennende å sepå når jeg sminker meg.

Men jeg bekymret? Selvsagt ikke. Mine barn skal vokse opp og bli en akseptert fyr som aldri skal føle seg presset til å passe inn i kjønnsrollemønster.

Jeg håper at du så hvor glad han var da han stolt forlot butikken med den rosa og «jentete» dukkevognen sin, og jeg håper du tenker deg nøye om før du sier noe sånt til en fremmed igjen. «

Og dette håper vi også virkelig at den fremmede kunden tenker over neste gang!

Pappa spør datteren hvordan dagen hennes har vært – svaret får mamma til å felle en tåre!

Her ser vi «en vanlig dag», sett fra både mor og barnets perspektiv. Mens en utmattet mor har hatt en tøff dag med to uregjerlige småbarn, har datteren et helt annet syn på dagen.

Når far kommer hjem på ettermiddagen og spør «Hvordan har dagen din vært i dag?», svarer mamma at det har vært en helt vanlig dag, mens den lille jenta svar smelter både pappa og ikke minst mamma sitt hjerte.

Vi har det ofte så travelt i hverdagen, at vi ikke tenker over at en vanlig (og slitsom) dag for oss, kan være en magisk dag for de små

Se det herlige og tankevekkende klippet her:

Han spør den hjemløse mannen om han har sett datteren hans – det han gjør da er så rørende at det nesten ikke til å tro!

En Youtuber som kaller seg «Johal» gjør sosiale eksperimenter for å se hvordan folk reagerer i ulike sammenhenger. I dette dette klippet ville han se om folk bryr seg og fortalte at han så etter datteren sin som hadde vært borte i to dager og viste frem et bilde av henne.

Da han møtte den hjemløse mannen hadde han selvfølgelig ikke sett datteren, for det var jo ingen datter som hadde forsvunnet i virkeligheten.

Men så gjør han det uventede og spør om han kan beholde bildet, men det som skjer etterpå er bare så utrolig fint å se!

Han bruker hele dagen på å vise frem bildet av den «savnede» piken, «Johal» blir så rørt av denne gode mannen, som ikke vil vise ansiktet sitt på film, da hans egen familie ikke vet at han er hjemløs.

Jeg er bare takknemlig for å bo i denne nydelige byen sier han til slutt!

Se den hjertegode mannen i klippet under her:

Læreren ber elevene skrive ned de 7 underverkene, og får et svar som gjør henne målløs!

En lærer gav elevene sine en oppgave: å skrive en liste over syv av verdens underverker.

Da elevene hadde skrevet listene sine, så læreren på de forskjellige underverkene som elevene hadde skrevet ned, og lagde en liste over hvilke som var mest populære.

Ikke alle elevene var enige, men listen ble som dette:

– Grand Canyon
– Den kinesiske mur
– Panamakanalen
– Kolossen på Rhodos
– Det skjeve tårn i Pisa
– Kheopspyramiden i Egypt
– St. Peterskirken

Da læreren leste opp listen gikk det opp for henne hun at hun hadde glemt å spørre én elev.

Hun satt i et hjørne for seg selv, og var fortsatt opptatt med å skrive sin egen liste. Læreren gikk bort til henne og spurte:

«Trenger du hjelp med listen din?»

Den lille jenta rødmet og nikket, før hun forklarte;

– Det er så mange underverker, at jeg syns det vanskelig å skrive bare syv»

– Det går helt fint, svarte læreren, – bare les det du har skrevet på lappen din så vi får høre.

Jenta var sjenert, men begynte å lese:

– Jeg synes de syv underverkene er:
– Å føle
– Å berøre
– Å se
– Å smake
– Å høre
– Å le
– Å smile
– Å bli elsket av noen
– Å være glad i noen

Det ble stille i klasserommet.

De fineste underverkene her i verden, er de vi tar for gitt hver dag. Sett pris på de fantastiske gavene vi har fått, og nyt hver dag du får!

Del gjerne hvis du er enig. ❤️

Forskning fastslår at besteforeldre som passer barnebarna mye lever lenger!

Alle som har barnebarn vet hvor mye glede de gir oss og hvor mange fantastiske øyeblikk vi kan skape i sammen. Men det er en annen stor, og ikke minst ukjent fordel – nemlig at de som passer sine barnebarn regelmessig, også lever lenger.

En studie som nylig ble publisert av Edith Cowans universitet i Australia viser at beteforldre som passer barnebarna mye, lever opptil fem år lenger! Det skriver nyhetsmagasinet The Sydney Morning Herald (SMH).

Forskningen viser at omsorg for barnebarnene har større innvirkning på livet enn å leve sunt, aktivt og selvstendig.

«Vi har snakke med mange besteforeldre, de setter som regel stor pris på den lykken, tilfredsheten og stoltheten de føler ved å ta vare på sine barnebarn,» sier doktor Coall, en av forfatterne av studien (SMH).

I denne studien deltok i 516 tyskere, hvorav 80 oppgav at de regelmessig tok seg av sine barnebarn. Det viste seg at disse menneskene levde lenger enn de som ikke brukte regelmessig tid med barnebarna.

David Coall sier videre at mange nyere studier viser at det er en sammenheng mellom å hjelpe andre og egen helse og velvære. Å hjelpe sine barn med ulike gjøremål eller delta i prosjekter for veldedige formål, viser seg å ha den samme effekten.

I tillegg til det faktum at besteforeldre som tar seg av sine barnebarn også har en tendens til å ta vare på sin egen helse når det gjelder kosthold og mosjon, viser det seg følelsesmessige båndet en stor effekt på livslengden.

Kraften av kjærlighet og lykke skal man ikke undervurdere. Den kan gjøre underverker!

Besteforeldre er fantastiske og vil ofte gjerne hjelpe til med barnepass, og det får de igjen for!

Del gjerne denne fantastiske nyheten med familie og venner!