Humor og rørende historier
Vi har nok mye å lære av disse barna som går på en skole i Thailand.
Hvordan skoledagen starter er veldig viktig, og disse elevene i Thailand begynner skoledagen
hver morgen med å vise kjærlighet og respekt for hverandre.
En slik en søt og enkel måte å minne seg selv hver dag på at solidaritet og harmoni er viktig.
Se klippet med skolebarna hvor kjærlighet og respekt er starten på hver eneste skoledag:
Benjamin, en 10 år gammel gutt med Aspergers syndrom fikk en oppgave på skolen. Oppgaven var å skrive et dikt som heter «I Am» som var de to første ordene i setninger og deretter skulle elevene fylle ut resten selv.
Benjamins mamma delte diktet hans på National Autism Associations Facebookside, hvor det har rørt mange.
Benjamin bestemte seg for å vise andre hvordan det er å leve med autisme.
Følgende er en oversettelse av Benjamin dikt
Jeg er rar, jeg er ny, jeg lurer på om du også er
Jeg hører stemmer i luften
Jeg legger merke til at du ikke gjør det, og det er ikke rettferdig
Jeg føler meg ikke ensom
Jeg er rar, jeg er ny
Jeg later som du er også
Jeg føler meg som en gutt i verdensrommet
Jeg berører stjernene og føler at jeg ha gått meg vill
Jeg er bekymret for hva andre mener
Jeg gråter når folk ler, Det for meg til å føle meg liten
Jeg er rar, jeg er ny
Jeg forstår nå at det er du også
Jeg sier at jeg «føler meg som en uverdig»
Jeg drømmer om en dag skal alt bli fint
Jeg prøver å passe inn
Jeg håper at jeg en dag vil gjøre det
Jeg er rar, jeg er ny
«Hver «liker», deling og kommentarer Benjamin har mottatt har fått ham til ikke bare å føle at han passer inn i denne verden, men også glede over at han har klart å røre så mange med sine ord. «sier pappa Sonny.
Det var en gang en maur. Den gikk til jobben tidlig hver morgen for å arbeide. Mauren var flittig og likte jobben sin.
Lederen, løven, ble overrasket da han fikk se at mauren var effektiv uten noen over seg som ledet arbeidet.
Han tenkte, om mauren er så effektiv uten arbeidsledelse, så bør mauren være ennå mer effektiv med noen til å lede arbeidet.
Løven ansatte kakerlakken som hadde lederutdanning og var kjent for sine grundige rapporter.
Kakerlakkens første oppdrag var å lage et arbeids-skjema.
Han behøvde også en sekretær for å føre skjemaene, så han ansatte en edderkopp for å holde rede på arkivet og svare på telefoner.
Løven var begeistret over de rapporter som kakkerlakken skrev, og ba ham om å lage diagrammer over produksjonen og analysere utviklingen. Disse dokumentene kunne Løven vise sjefen sin.
Kakerlakken var tvunget til å kjøpe en pc, og ansatte flua som ansvarlig for IT-avdelingen.
Mauren, som tidligere var en glad og produktiv arbeidstaker, hatet sin nye jobb, han var jo tvunget til å gå på ulike kurs og beskrive sitt arbeide i ulike rapporter og registrere alle avvik…!
Løven syntes det var på høy tid å ansette en sjef til enheten der Mauren jobbet.
Sjefsstillingen ga han til kleggen, hvis første innsats var å kjøpe en fin matte og en ergonomisk arbeidsstol til kontoret.
Den nye sjefen, kleggen, behøvde naturligvis også en pc, og en personlig assistent for å kunne framstille en plan for å optimalisere arbeidet og budsjettet…
Enheten der mauren jobbet var ikke lengre en trivelig arbeidsplass, alle var irriterte og urolige for sin framtid…
Da foreslo kleggen til løven at man burde foreta en arbeidsmiljøkartlegging.
Det framkom at Maurens enhet hadde høyere kostnader og produktiviteten hadde minsket.
Da ansatte løven uglen, en velrenommert konsulent som skulle foreta en undersøkelse og komme med forslag til forandringer.
Ugla gransket virksomheten i tre måneder og fikk fram en gigantisk rapport hvor resultatet viste at :
“ Det er for mange ansatte…”
Gjett hvem løven avskjediget først?
Naturligvis Mauren, da rapporten viste at han led av “mangel på motivasjon og hadde en negativ innstilling”!
Oppdra barn er en stor oppgave, og alle har nok opplevd at er det oppstår utfordringer som er vanskelig å overvinne.
Alle gjør sitt beste, men moren kan noen ganger få ufortjent mye kritikk, og uansett hvordan de oppdrar barna sine, så det er alltid noe de kunne gjort bedre.
Men Karen Johnson ble lei en dag på skammen hun kjente på fordi hun ofte følte seg som utilstrekkelig som mor.
Hun bestemte seg for å skrive et Facebook-innlegg, og oppfordrer nå andre mødre til å og støtte og oppmuntre hverandre i stedet for å dømme eller skjemmes.
«Jenter, det er noe jeg må få sagt…
Mitt hus er aldri helt rent. Noensinne . Jeg har venner (med barn) hvor huset alltid er skinnende rent. Er de bedre mødre enn jeg? Nei. Jeg er en bedre mor enn dem? Nei.
Jeg trener hver dag. Jeg har venner som ikke trener. (Jeg mener utenom å løpe som gale for sine barn). Gjør det meg til en bedre mor? Nei.
Jeg har en venn som fødte i et basseng i sin egen stue. Jeg fødte i en sykehusseng etter å ha blitt velsignet med en epidural. Vi er begge er gode mødre.
Jeg drikker en øl eller et glass vin (noen ganger foran mine barn!) av og til. Jeg er en god mor. Min nabo og god venn drikker ikke. Hun er også en god mor. »
«Jeg kan skrike i sinne. Jeg har en god venn som er rolig og ekstremt tålmodig. Jeg misunner henne. Men vi er begge gode mødre.
Jeg har venner som er super organiske, som unngår kunstige tilsetninger og farge. Mine barn spiser av og saftis frokost. Er noen av oss bedre enn den andre? Nei.
Jeg banner, men ikke foran barna mine. Er du en dårlig mor hvis du gjør det? Nei, for helvete!
«Jeg engasjerer meg i mitt barns skole, men jeg er der ikke hver dag. Er mødre som daglig jobber frivillig bedre enn de som ikke gjør det? Nei. Jeg er utrolig takknemlig for mødre som frivillig jobber hver dag med å hjelpe lærerne… JA.
Er hjemme-mødre bedre enn mødre som jobber? NEI.
Er mødre som jobber bedre enn bedre hjemme-mødre? NEU.
Er gifte mødre bedre enn single mødre? NEI.
Er du en bedre mamma hvis du tar barna på eksotiske ferier? NEI.
Kan du være en god mor hvis det nærmeste du kommer en ferie er en tur i parken? NEI.
Kan du være en god mor hvis du har planlagt en sommer med mange aktiviteter ? JA.
Kan du være en god mor om sommeren er uten noen spesielle planer? JA. »
«Lar gode mødre sine barn se på TV? JA.
Spille dataspill? JA.
Hvis du sier nei? Også bra. Ditt valg. Du er en mor – en god en.
Jeg er en kristen. Min venn og nabo er muslim. En annen venn har ingen religion i det hele tatt. Vi er alle gode mødre!
En annen venninne er homofil. Hennes barn har to mødre. De er begge gode mødre.
Jeg ammet. Er jeg bedre enn mødre som gir barna sine morsmelk-erstatning? NEI.
Kan vi ikke bare slutte å dømme hverandre? Og bare støtte hverandre? Og bare innrømme, hallo, morsrollen er vanskelig. Du gjør en god jobb uansett.
Hvor flott ville ikke det være? Bare en tanke. »
Er du enig med Karen at vi bør slutte å dømme mødre som bare gjør sitt beste?
Når foreldrene velger å gå i fra hverandre kan det for bli rivalisering og strid om barna.
Denne historien handler om Brittney Johnson, Charles Swarzentruber og deres datter Payton. Brittney og Charles bestemte seg for å gå hvert til sitt, og Charles er nå sammen med en ny kvinne som heter Kayla Imhoff.
En ny «forelder» kan ofte skape vanskelige situasjoner, men Brittney er ikke enig det. Derfor skrev hun dette innlegget på sin Facebook-side:
«Til alle dere mødre som «går av skaftet» når en annen kvinne behandler barnet ditt som sitt eget: er ikke det en drøm som går i oppfyllelse?
Jeg har ofte lurt på hvilken type kvinne min datters far skulle ende opp med, fordi at datteren min kommer til å vokse opp i to forskjellige hjem.
Kayla har vært en gave fra Gud, og er så mye mer en jeg noensinne kunne ha drømt om. Da hun begynte å studere for å bli sykepleier, var Payton vært helt betatt av henne. Så Kayla bestilte en egen sykepleieruniform til henne.
Nå skal jeg fortelle dere noe: Jeg oppdrar en sterk, smart og omsorgsfull liten jente. Alt jeg ønsker for henne er at hun er omgitt av gode rollemodeller.
Takk Kayla, for at du viser Payton hvordan man følger drømmene sine, jobber hardt og sitter oppe sendt om kvelden for å pugge til en prøve.
Og takk Kayla, for at du tar deg tid til å sykle med Payton, og at du har energi til å lage mat til henne, til tross for at du har det veldig travelt selv. Du er et ekte forbilde og en fantastisk bonusmamma. Jeg er så stolt av deg!
Payton har så mange mennesker som elsker henne, og hva mer enn det kan en ønske seg? Å være bestevenn med meg OG Kayla er akkurat det Payton fortjener. Det er ikke lett å oppdra et barn, men jeg elsker måten Payton vokser opp på.»
Mange familier har nok mye å lære av Brittney, som setter så stor pris på sin datters nye bonusmamma, hva er vel bedre for barna enn å ha mange som elsker dem?
Å være en forelder er og blir en stor oppgave , og det mange eldre mennesker har reagert på i den siste tiden er mangel på oppførsel av dagens ungdom.
Under har vi samlet ti klassiske og viktige ting vi lærte barna før i tiden, men som ikke er så vanlig lenger nå:
1. Spør hvordan en annen person har det.
For å stille et slikt enkelt spørsmål som «Hvordan har du det?» Kan egentlig bety mye for de som blir spurt.
2. Rydde etter seg.
Dette bør være en selvfølge, men det er dessverre ikke tilfelle. I dag tror barna tydeligvis at bordet rydder seg selv.
3. Spørre om lov for de gjør noe.
Før i tiden spurte vi om lov før vi gjorde noe, det er heller ikke så vanlig at barn gjør lenger.
4. Ikke kommentere en persons utseende.
Dette er vel ikke noe nytt fenomen, men veldig det viktig at barna lærer seg å ikke gjøre det hvis det er negativt.
5. Bruke navn på den de snakker til.
Det å bruke navnet i stedet for bare «du» viser respekt for den som blir tiltalt.
6. Respektere de eldre.
Dette ser ut til å være en ting som er glemt blant dagens unge, det er viktig at de viser respekt for foreldrene, lærere, besteforeldre og andre voksne.
7. Holde opp døren, selv til fremmede.
Dette bør være opplagt, men det er altfor få som tenker på det. Hvis du går gjennom en dør og har noen bak seg, er det vel en selvfølge at du holder opp døren?
8. Å ha gode manerer ved middagsbordet .
En bør ikke ha på lue eller caps ved matbordet. Heller ikke bør en sitte med mobiltelefonen på bordet – men det er det mange som gjør. Å ha gode manerer ved middagsbordet, bør alle være lært i løpet av sin oppvekst!
9. Respekter andres synspunkter.
Å ikke bry seg med hva andre gjør og ikke gjør. Respekterer dem for hvem de er og la dem være som de er.
10. Å vise takknemlighet.
Sist men ikke minst, å vise takknemlighet er svært viktig. Har noen gjort noe bra, så fortjener de en takk!
Hva mener du? Hvis du har noe å tilføye så skriv det gjerne i kommentarfeltet på Facebook!
Her ser vi en rørende film om en mann og en hund som tilbringer all sin tid sammen – helt til mannen blir kjørt til sykehuset og dør.
Det som skjer da er en påminnelse for oss alle sammen om hvor viktig det er å kunne donere organene våre når vi ikke treger dem lenger.
Se klippet som er laget nettopp for å minne oss om dette under her:
Mobbing er et stort problem som mange barn dessverre blir utsatt for hver dag. Vi vet at det er rundt 63.000 barn i Norge som blir utsatt for mobbing.
Mobbing ødelegger livene til de stakkars barna, så er eneste måten å bli kvitt problemet på er å drive holdnings-endrende arbeid ovenfor barn og unge, og øke bevisstheten deres om hva konsekvensene kan bli av mobbing.
Vi kom over en nydelig historie som viser hvordan en lærer gjorde dette på en glimrende måte i klasserommet sitt. Hun publiserte metoden sin på Facebook, og den har siden blitt lest og anerkjent av mennesker verden over.
Her kan du lese hva denne læreren gjorde. Les hele saken, og del den gjerne videre for å vise et glimrende eksempel på hva vi voksne kan gjøre for å få slutt på mobbing.
«I dag viste jeg elevene to epler i klasserommet.
Det elevene ikke visste var at jeg på forhånd hadde sluppet det ene eplet flere ganger i bakken. Det var skadet på innsiden, men på utsiden så begge eplene like gode ut.
Elevene fikk i oppgave å beskrive hvordan eplene så ut. Som jeg tenkte så ble eplene beskrevet på samme måte. De var røde, hadde samme størrelse og så begge veldig gode ut.»
«Jeg holdt opp eplet som jeg hadde sluppet i gulvet. Jeg fortalte elevene at jeg mislikte dette eplet. Jeg synes det var stygt, det hadde feil fasong, til og med feil farge.
Siden jeg ikke likte dette eplet, burde ikke elevene like det heller. Jeg fortalte at også de burde snakke nedlatende om dette eplet.
Elevene så rart på meg. Men de fulgte instruksjonene mine. Vi sendte eplet rundt i klasserommet, og alle elevene fikk si stygge ting om eplet.
Elevene tok oppgaven seriøst. Eplet fikk så mye dritt sleng etter seg at jeg faktisk begynte å synes synd på det.»
«Etterpå sendte jeg rundt det andre eplet. Nå skulle elevene si pene ting om dette eplet. Godordene haglet. Du er flott, skallet ditt er nydelig, du har en fin farge, osv.
Når begge eplene hadde tatt runden, holdt jeg dem opp samtidig. Vi snakket igjen om likhetene og ulikhetene mellom eplene. Elevene mente at ingenting hadde endret seg, de så fremdeles helt lik ut på utsiden.
Jeg delte da eplene i to. Eplet som vi hadde sagt fine ting til, var friskt, saftig og hadde en fin farge på innsiden.
Eplet som vi hadde snakket nedlatende om var tydelig skadet. Det var bløtt på innsiden og hadde stygge merker.»
«Elevene forsto med en gang hva som hadde skjedd. Det vi kunne se på innsiden av eplene er akkurat det samme som skjer med oss mennesker når noen behandler oss dårlig gjennom ord eller handlinger.
Når mennesker, og da spesielt barn, blir mobbet, får de det vanskelig på innsiden. Men det er ikke alltid det vises på utsiden.
Hadde vi ikke delt eplene i to, ville vi aldri forstått hvor mye smerte vi hadde forårsaket for eplet vi behandlet dårlig.
Jeg fortalte elevene en historie fra mitt eget liv. For en uke siden hadde noen sagt noe stygt til meg. På utsiden var det umulig å se at dette gikk inn på meg, men på innsiden ble jeg skadet. Jeg følte smerte og ubehag av de stygge ordene.
Epler kan ikke gjøre så mye fra eller til dersom de behandles dårlig. Men vi mennesker har makt til å hindre at slikt skjer.
Vi må lære våre barn at det ikke er greit å si stygge ting til hverandre. Vi må snakke med barna våre om hvordan dette vil påvirke følelsene til andre mennesker.
Vi må lære barna våre å være der for hverandre, å si stopp til de som mobber, akkurat som en liten jente i klassen min gjorde i dag. Hun nektet plent å si stygge ting til eplet.
Dersom ingen bryter inn å stopper mobbingen vil barnet som blir mobbet få mer og mer skade på innsiden. Vær så snill, la oss oppfostre en generasjon av snille, omsorgsfulle barn.
Tungen har ingen ben, men den er sterk nok til å knuse et hjerte. Så vær forsiktig med hva du sier.»
Del gjerne denne kloke lærerens metode med dine venner, så kanskje den kan gjøre en forskjell!
For en stund siden ankom en dyretransport Wildlife Rescue SOS Center med en tung og dyrebar last. En tidligere sirkuselefant hadde nemlig endelig hadde kommet hjem i frihet etter en lang og smertefull reise.
I 53 lange år hadde elefanten Rhea blitt torturert og mishandlet av mennesker som arbeider i sirkus.
Da bilen kom til dyresenteret og åpnet døren var det en sliten elefant tok sine første skritt i frihet.
Wildlife SOS organisasjonen hadde lovet at Rhea skulle få bli gjenforent med sine søstre Mian og Sita som hadde blitt reddet fra sirkuset omtrent fem måneder tidligere – og organisasjonen holdt sitt løfte.
Etter måneder med var de tre elefantsøstrene til slutt sammen igjen. Søsteren Mia og Sita sto og ventet på Rhea når hun endelig kom.
I løpet av sin lange tid fangenskap sammen hadde de tre elefanter knyttet helt spesielle og unike bånd med hverandre, og når de møttes igjen, var det som om tiden sto stille.
Nå Rhea tilbringe resten av livet sitt ute i naturen, og kanskje viktigst av alt – hun skal være sammen med sine søstre.
Se videoen under for å del gjerne med dine venner for å spre ytterligere kunnskap om hvordan sirkusdyr blir behandlet:
https://www.youtube.com/watch?v=V2xKmNv7auQ
En mørkhudet ung mann , Jafar, sitter og venter utenfor legekontoet. Like etter kommer en familie og setter seg ned, og datteren setter seg først ned ved siden av Jafar, da sier moren at de skal sette seg lenger unna mannen, og familien flytter seg unna.
Så kommer legen, og han har en overraskelse til familien. Datteren har hatt en benmargstranspatasjon, og legen presenterer Jafar som donoren.
Denne kortfilmen laget av greske Nancy Spetsiotsi har et viktig budskap.
Dette beviser at vi er inni er vi alle like og de rasistiske foreldrene har ham å takke for at datteren deres lever:
