Stikkord: vitser

En mann ringte og ba distriktslegen komme for å undersøke kona. Han forklarte at hun var blitt syk og hadde høy feber. Hvor høy temperaturen var? Nei, det kunne ikke mannen svare på, for det visste han ikke.

«Du har altså ikke målt temperaturen da?» «Nei…! Men at den er temmelig høy og at hun trenger dokter, det er helt sikkert,» forsikret mannen. «Men, du kan vel ikke vite at feberen er så høy når du ikke har målt?»

«Jo, du skjønner det, doktor,» sa mannen, «da jeg spytta på henne, så freste hun…» 😉

Han gikk på tå så stille han kunne oppover trappa som førte til soverommet deres.
Men så feilberegnet han på et trinn og ramlet på rumpa.
Han hadde to små whiskeyflasker i hver baklomme som knuste. Det var skikkelig smertefullt.

Han klarte så vidt å la være med å skrike. Han løp til speilet i gangen og så at glasset fra flaskene hadde gitt ham store kutt på baken. Han blødde masse.

Han fant frem plaster og fikk plastret hvert eneste sår han hadde. Han fikk stoppet alle blødningene.

Da han var ferdig gjemte han den tomme esken som en gang hadde inneholdt plaster. Så fikk han stille lagt seg i senga.

Mannen våknet morgenen etter og hadde store smerter i både hodet og på baken. Han våknet til at kona, sto og stirret på ham fra andre siden av rommet.

Hun sa: «Du var full igjen i går du, var du ikke?»

«Hvorfor sier du det?» spurte han…

Kona: «Vel, det kunne vært at utgangsdøra er åpen, det kunne vært alt glasskåret i bunnen av trappa, det kunne vært dråpene med blod rundt omkring i huset, det kunne vært de rødsprengte øynene dine…
Men mest av alt, så er det alle plasterlappene du har festet på speilet i gangen». 😉

To kvinner møttes i himmelen:
– Hei! jeg heter Marit Hvem er du?
– Sara, og jeg har nettopp kommet. Kan jeg spørre hva du døde av?
– Jeg frøs i hjel.
– Så grusomt!
– Ja, men når jeg sluttet å riste og skjelve, kjente jeg en god varme i kroppen, før jeg sovnet fredfullt inn, og våknet her.

– Du da?
– Fikk et kraftig hjerteanfall, så var jeg ferdig.
– Hva var det som skjedde da?
– Jo, jeg var sikker på at gubben hadde en elskerinne, så jeg kom tidligere hjem enn han forventet en dag.

– Jaha? Og du tok dem på fersken, da?
– Neida, han satt og så på TV, men jeg var sikker på at han hadde et kvinnemenneske i huset, så jeg lette som en gal på loftet, i kjelleren, i alle skap og under alle sengene. Til slutt var jeg så utslitt og forbanna at hjertet stoppet.

– Hmm, synd du ikke tok en titt i fryseren, for da hadde vi vært i live begge to… 😉

Martine lå og sov på pulten sin i en religion-time. Det var ikke læreren så glad for, så han spurte henne:
-Martine! Hvem skapte verden?
Tobias som satt bak Martine stakk henne i rumpa med en blyant og Martine skrek:
– GUD!
– Riktig, svarte læreren
Litt etter lå Martine over pulten og sov igjen. Læreren så det, og spurte igjen:
-Martine! Hvem kan gå på vannet?

Tobias kom til unnsetning igjen, og stakk Martine i rumpa med blyanten.
-JESUS!, skrek Martine.
-Bra, Martine, du har faktisk fått med deg noe…, sa læreren.
Litt etter lå Martine igjen og sov. Så da spurte læreren henne:
-Martine! Hva sa Eva til Adam da han hadde gjort henne gravid for tiende gang?
Tobias stakk henne i rumpa igjen, og Martine hoppet opp og skrek:

-Hvis du stikker den saken i meg igjen, så knekker jeg den over på midten! 😉

Det gamle ekteparet levde et stille og rolig liv i en bygd hvor alle kjente alle, snille og enfoldige var de, og de hadde stor respekt for autoriteter.
En dag ble mannen syk, og kona bestemte seg for at doktoren måtte tilkalles, mens de ventet følte nok mannen seg enda dårligere, for det at legen måtte tilkalles, det var ikke vanlig der i gården.

Men mannen er jo stein dau, sa doktoren, som var en ertekrok og skøyer, og han kjente ekteparet godt privat.
-Å nei, peip det fra mannen, jeg lever da enda…

-Ti still, din tullebukk! …Smeller det fra kona, dette må da doktoren vite best!!! 😉

Legen hadde svært lyst til å dra på fisketur, men han ville ikke miste noen inntekter. Derfor spurte han vaktmesteren sin, en ikke altfor oppvakt kar, om ikke han kunne være der dagen etter, avvise de tyngste tilfellene og prøve seg på de lettere sakene.

Dette ble avtalen. To dager etter kom legen tilbake og spurte: -Hvor mange pasienter behandlet du? -Tre! svarte den stolte vaktmesteren. -Den første hadde hodepine og fikk Paracet.

-Strålende, svarte legen. -Den andre hadde en flis, som jeg trakk ut med pinsett. -Godt,godt! -Den tredje var en nydelig, ung dame som kom løpende inn på kontoret, rev av seg alle klærne og ropte: «Du må ta deg av meg, jeg har ikke sett en mann på to år!» -Gode gud! Kva gjorde du med henne da?
-Hun fikk øyedråper, så sendte jeg henne til en optiker! 😉

En mann kjøpte en hest fra en bonde for 20 000 kroner.
Bonden lovet å levere hesten dagen etter.
Dagen etter kom bonden på døra og sa at dessverre, hesten hadde dødd om natta.
“Det er greit det,” sa han. “Bare gi meg pengene tilbake .”

“Kan nok ikke det,” sa bonden. “jeg har allerede brukt opp pengene.”
“Jaha, så gi meg skrotten,” sa kunden.
“Hva skal du med den?” lurte bonden på.
“jeg skal bruke den som premie i en loddtrekning.”
“Men det er vel ingen som vil kjøpe lodd på en død hest,” sa bonden.
“Klart det er,” sa Espen. “jeg skal bare unngå å nevne at hesten er død.”

Noen uker senere møttes bonden og hestekjøperen på gata.
Bonden sporte hvordan det hadde gått med den døde hesteskrotten .
“Det gikk strålende,” sa mannen “jeg solgte 500 lodd for tusen kroner stykket og tjente kr.
479 000.”

“Jøss,” sa bonden. “Men var det ingen som klagde?”
“Jo, han som vant. Og da fikk han tilbake tusenlappen sin.” 😉

Presten lå syk og prestefruen fikk mange trøstende ord fra sognebarna, men midt oppe i det hele ble sykkelen til prestefruen borte, og en dag kommer en nabofrue som kjenner presten og prestefruen godt innom, og meddeler sin medfølelse på det dypeste.

Prestefruen tenker på sykkelen og svarer: Så, så – det er da ikke så mye å tenke på, bak holder’n ikke på lufta, og foran er’n ikke noe tess heller, så blir’n borte for godt, så er det ikke store tapet…

Uff, det var jo leit å høre, men de får hilse så mye likevel… 😉