Ekteparet fikk ikke pengene til å strekke til. De prøvde på mange måter, men det gikk ikke.
De fant ingen annen utvei enn at frua i huset måtte ta seg en tur på gata, for å se om det var noen penger å hente der. Det går sikkert helt fint, jeg skal stå rett rundt hjørnet, forsikrer mannen. Kommer det en brutal kunde er jeg på pletten før du vet ordet av det.
Kvelden kom, og de kjørte til byen.
Det tok ikke lang tid før den første kunden dukket opp, sveivet ned ruta og spurte hvor mye det ville koste ham for en «full pakke». Frua tenkte seg litt om, og sa: Et øyeblikk, så sprang hun rundt hjørnet, til mannen sin som venter der i bilen.
Hvor mye skal det koste? Spurte hun mannen sin.
..tja.. sa mannen, vi sier 500 kroner!
Frua fløy tilbake til kunden, og sa prisen. Det var litt for mye for han, men hun kunne kanskje leke litt med karen med hånda si, og lurte på hva det ville koste han. Frua la på sprang igjen, spurte mannen, og kom tilbake..300 kroner!
Frua satte seg inn i bilen, og han dro ned buksa, og ut spratt den største snurrebassen hun noen gang hadde sett.
Hun gjorde store øyne, sa «Et øyeblikk», og løp til mannen.
Fremme ved bilen sa hun oppskjørtet: Kan ikke vi ikke låne han 200 kroner da.. ? 😉